Legenden om Starbucks

Jeg hadde akkurat gått ut sikkerhetsdøren fra Duty Free på gardemoen og avsluttet dagens timer med jobb. Jeg hadde et mål, og visste hvor jeg skulle gå. Selv om jeg var motvillig og ville stå i mot presset fra de fleste andre i verden. Da jeg så den lange køen skjønte jeg at jeg var på rett sted. Alles elskede Starbucks. Jeg betraktet alle de håpefulle menneskene, tittet på klokken og visste at det ennå var en time igjen å vente. Jeg sukket og stilte meg motvillig, men nysgjerrig etter alle de andre i saueflokken.

Et øyeblikk trodde jeg at jeg var ankommet Sverige, ettersom alle rundt meg og særlig de ansatte snakket svensk. Men så kom jeg til å huske på at hele Sverige har jo flyttet til Oslo, og dermed var jeg tilbake i virkeligheten igjen.

Da det endelig ble min tur, smiler den blonde piken og spør meg:-” =)(%)#Q=%”. Jeg forstod med en gang at jeg ikke skjønte svenks- Igjen. Jeg startet med en norsk “øøøh” og fortsatte med “Gi meg en slik der en Frappeøuchino som alle snakker så godt om”.
Igjen svarte hun på svensk og jeg skjønte ikke hva hun sa men slang ut en: “Det går greit!”
Og dermed ble jeg sendt videre i den andre lange køen hvor alle de andre Starbucks elskere og sånne som meg havnet for å vente på det de hadde bestilt. Jeg tror jeg må si at Japanerne er litt mer effektive. Nå skal det også sies at det eneste jeg drakk på Starbucks i Japan var vanlig kaffe og season drikkene de hadde.

Etter vel og lenge, ble navnet mitt ropt opp og jeg kunne late som at jeg var en lykkelig nordmann som endelig hadde fått sin etterlengtede Starbucks.

Jeg var i ferd med å ta bilde av min Frappeuøchino, som var sjokolade, da et annet kvinnemenneske kom å stilte seg i bakgrunnen slik at jeg måtte finne et annet sted og dokumentere kjøpet mitt. Så jeg sukket, trasket avgårde på leting etter en ny location for min fantastiske drikke mens jeg lurte på hvorfor de ikke skriver navnet ditt på drikken i Japan også. Er dette en norsk ting? Vet ikke folk hva de selv har bestilt?

Etter jeg var ferdig med photoshoot med min Frappe trasket jeg langsomt bort til skjermene som viser ankomsttiden til flyene innenlands.

Flyet var forsinket…

Jeg sukket og så etter et sted og sitte, og fant det ved første øyekast. Naboen min var en koselig mann med briller og pc. Jeg tittet litt på han, jeg tittet litt på Starbucks køens ekspanderte saueflokk og tenkte det var en fin ting at jeg hadde kommet før alle norges sauer var samlet her. Jeg ventet, og ventet, og ventet og gikk på do, og ventet, og ventet.

Jeg tok en slurk av min frappe, og som et resultat av vi-har-for-mye-sukker-oppi-denne vrengte ansiktet mitt seg som en rosin. Jeg likte den ikke… Jeg lurte litt på hva jeg skulle gjøre med den. Jeg hadde jo tross alt kjøpt den, og studenter har jo ikke mye penger, så man bør jo spise/drikke opp det man har brukt penger på. Etter en stund kom jeg på en ide om å spise opp kremen, men det viste seg å være vanskeligere enn jeg trodde. Frappen så ut som noe ingen vil spise. Jeg visste det egentlig, Frappeuøchino var oppskrytt det også, akkurat som Starbucks i seg selv.

Etter mye venting viste det seg at flyet nå hadde landet. Jeg ventet igjen. Bagasjen var ennå ikke kommet. Jeg ventet. Jeg konkluderte med at det var på tide å slå på musikken på ipoden min, i håp om at tiden skulle rase avgårde. Den gjorde ikke det, men verden ble litt bedre.

Etter langt om lenge, så jeg han komme ikledd militærklær. Han kom imot meg, jeg smilte og rakte han den nå varme frappen.

The end.

About wictorianart

Freelance artist and photographer based in Oslo, Norway. Mainly doing character design, concept art, illustration and wedding photography.
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

11 Responses to Legenden om Starbucks

  1. norrenee says:

    Jeg kjøpte min første (og siste) drikke på Starbucks da jeg var i Florida. Hadde hørt at absolutt alle var på Starbuck, og alle elsket det. Så da måtte jeg seffølgelig prøve en drikke der fra. Og siden jeg siden jeg ikke er noe kaffeperson bestemte jeg meg for å kjøpe en jordbær smoothie. Må være helt ærlig å si at det var ikke no spessielt med den. Har laget hjemmelaget smoothie selv, og de smaker langt bedre enn den derre jeg kjøpte der. =P
    Må si meg enig i at Starbucks er altfor oppskrydd. x)

  2. Benedicte says:

    Ja du sier noe, legenden om Starbucks er ganske opphypet ja. Men hvis man liker kremtoppsukkermassemedbittelitt”kaffe” så er det vel tingen. xD

  3. Camilla Eide says:

    det er jo mange drikker å velge mellom, handler bare om å velge det riktige. Jeg er veldig glad i mocca chocolate chip. hehehe

  4. Diana Jakobsen says:

    Takker meg til italienskinspirerte kaffeplasser, der er det kaffen som står i fokus ikke desserter.

  5. Jobber du på Gardemoen? :3

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s