Har du noen gang tråkket i dådyrbæsj?

For det har jeg, nemlig!

Det var nok vennen til denne karens bæsj jeg
tråkket i…

I dag hadde jeg og Jay bestemt oss for å dra til Nara. Vi skulle egentlig dra klokken 9, men på et merkelig vis sov vi helt til klokken 12 og kom oss ikke på toget før klokken kvart på 2. Dette gjorde jo lemmenWic ganske sinna. Jeg blir alltid irritert når ting ikke går etter planen. Da går føles det faktisk som om hele verden går under.
Så skulle vi bytte tog, da. Men av en eller annen grunn gikk vi av på feil togstasjon og lette i femten minutter etter det andre toget, før vi skjønte at vi hadde gått av toget for tidlig. Da ble jeg jo enda gladere, og hadde lyst å sette meg ned på bakken og gråte, fordi denne Nara-turen så ikke helt enkel ut. Men så spiste jeg en iskrem, og da ble alt bra igjen.

Så vel på vei, studerte vi både Japansk og verdenshistorie.

Og så kom vi frem til Nara. Nara er den første hovedstaten i Japan. Så jeg følte meg ganske spesiell når jeg ankom dit altså. Dette har jeg jo tross alt lest om i historiebøkene i Japans Historie (som jeg faktisk har droppa ut av to ganger. Det sier kanskje noe om hvor dårlig jeg er med historie-greier.)
Uansett, siden jeg ikke husker hva som stod i historiebøkene, så sjekket jeg litt på google og ifølge internett så var altså Nara en kopi av en eller annen kinesisk by. Nara er i dag kjent for; Å være den første hovedstaten, tamme rådyr, den største buddastatuen i Japan og soumen (matrett).

Jeg og Jay bestemte oss for at vi ville prøve en
“Jinrikisha” eller “人力車”. Kanjiene betyr altså
hver for seg; menneske, styrke, og hjul.

Jeg har alltid hatt lyst å prøve en jinrikisha, men
tenkte det var for dyrt. Men i dag kjøpte vi altså
den billigste turen. 10 minutter 210 kr.

Disse ble altså tatt i bruk rundt midten av 1800 tallet.

Jeg blir så forelska i Japan når det ser ut som dette. Det får meg til å
vurdere å gjemme meg i skogen, og aldri returnere til Norge!

Mannen fortalte mange historier mens han løp over
alt med oss, men egentlig ville jeg bare at han skulle
løpe alt han kunne.

I gamle dager så var det visst slik at størrelsen på døra
tilsa hvor mye skatt man måtte betale. Jo større dør,
jo mer måtte du betale. Så Japanere lagde da som regel
to dører i en. Den minste forteller som regel hvor
mye en skal betale. Så en skattedør og en bruksdør.

Man føler seg virkelig som en slags rik person som har masse
penger når man sitter i disse. Var morsomt, de 10 minuttene
det varte!

Da vi kom frem til tempelet vi skulle se, fant vi denne gjengen.

Jay lurte meg til å gå ut på gresset, så jeg kunne ta bilde av dem.

Det endte i dette;

Jeg tråkket ikke bare i bæsj. Jeg tråkket i bæsjen som noen hadde
tissa oppi. Selvfølgelig dådyrene. Hvorfor straffer verden meg i dag?
Sjokoladefot.

Så da gikk jeg å vasket føttene mine i en skitten bekk, for senere
å finne ut at 5 meter lengre borte, hadde de en vannfontene-sak.

Jay tester ut sine sjarmør triks med denne søtingen.

Stakkars gamle damer og småbarn, sier jeg bare.

Nychleiss!

Dette er altså Toudai-ji. Dette er den største trebygningen i hele verden!

Og den inneholder også verdens største Budda-bronse-statue.

Det er faktisk vanskelig å se hvor stor den faktisk er.
Det var awesome.

Så var det på tide å si farvel til Bambi-san!

Man skulle jo tro at togturen hjem skulle gå bra. Men vet dere hva? Den samme togstasjonen vi tok feil av på turen hit, greide vi å miste på tilbakeveien. Så før vi visste ordet av det, var vi faktisk i Kyoto. Og da bestemt vi oss for at vi like så gjerne kunne ta oss en tur innom denne baren jeg kjenner til.

Som visste seg å bli kjempe hyggelig. Der møtte vi en skikkelig kul svenske faktisk, som hadde vært i Japan siden slutten av april og bare campa rundt i teltet sitt i folks hager, parker osv. Er ikke det utrolig eller? Jeg får også lyst å gjøre sånn! Ta en titt innom websiden hans. Klikke her.

About wictorianart

Freelance artist and photographer based in Oslo, Norway. Mainly doing character design, concept art, illustration and wedding photography.
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

2 Responses to Har du noen gang tråkket i dådyrbæsj?

  1. Benedicte says:

    haha japan og skilt altså. Dådyrene singler sikkert ut barn og gamle damer til å angripe, ser hvertfall sånn ut. xD

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s