Den verste opplevelsen i Japan til nå.

I går skulle jeg inn til Osaka området for å treffe folk fra klassen og Japansk-lærerne fra Universitetet i Oslo, som har kommet på besøk til Japan.

Togturen viste seg dessverre å bli langt verre enn jeg hadde trodd. Det hele startet da jeg kom opp på perrongen hvor jeg ventet på toget. Jeg la med en gang merke til en Japaner som prøvde å få øyekontakt, men som jeg ignorerte. Jeg fant ut at det beste var å ikke stå i nærheten av han. Så jeg stilte meg i en kø et stykke vekk fra han. Men tror dere ikke kan kom spaserende forbi? Jeg ignorerte han fremdeles. Helt til han kom tilbake, stoppet rett foran meg og prøvde å få kontakt. Jeg ignorerte han fremdeles. Han signaliserte med kroppspråk; ta musikken ut av øra, hvorpå jeg var;

“Hm?” Litt overlegent.
Så spurte han om jeg snakket Japansk- på gebrokken engelsk og jeg sa; “litt, men ikke mye. ”
Han fortalte meg at han syntes utlendinger var kule, og at han selv var en hiphop kar. Hvor jeg bare sier; mhm.. ok… aah.

I tillegg gjorde han en skikkelig ujapansk ting; Snek i køen, bare for å stå ved siden av meg. Han fortsatte å snakke og jeg fortsatte på samme uinteresserte måten å svare han. Han løp ombord på toget først, og fant to seter. Jeg hadde allerede bestemt meg for ikke å sitte vedsiden av han, så jeg var på vei en annen plass, men da tok han ta i handen min og sa at han hadde sørget for at vi fikk plass. Så da visste jeg ikke hva annet jeg skulle gjøre enn å sette meg der. (ja, jeg skjønner jeg bare burde gått her, men jeg ble så overrasket.)

Så ble jeg tvunget til å sitte inne ved vinduet, da. Og mens jeg tekstet alle mulige mennesker jeg kunne tekste, så hadde vi en form for samtale. Men så tok han plutselig handa mi og starta å masere den og bare; “jeg jobber med dette, og dette er service. ”
Og jeg bare; “Jaha? ok. Men jeg det går bra, du trenger ikke gjør det.”
Så jeg fjernet handa mi fra han da. Men det stoppet ikke han fra å gjøre det en gang til. Så begynte han seriøst å prøve å masere skuldrene og armene mine hvor jeg ba han om å stoppe å gjøre dette. Greit, han stoppet i 5 sekunder før han startet samme greia på nytt igjen. Da jeg fremdeles avslo massasjen hans, begynte han å ta meg i ansiktet og sa;
“woow! Du er virkelig utlending. Og nesa di er så høy” osv.
Jeg sa; “Jeg liker IKKE at folk tar på meg i ansiktet. Slutt med det!”

Det hjalp faen ikke i det hele tatt!

Så da jeg endelig skulle av, bestemte han seg for å kysse meg på skulderen min! Herregud, jeg fikk helt angst og ble sååå rasende. Folk rundt oss står jo å ser på dette, men ingen gjør noe som helst. De bare stirrer! Jeg blir så jævelig forbanna av det også! Jeg har ikke ord. Jeg hadde så lyst å slå til han, men jeg turte rett og slett ikke, for han virka ikke helt normal! Pluss at han hadde større muskler en japanere generelt.

Mens jeg ventet på at alle folka skulle komme seg ut av toget (dette var i rushtrafikken klokken halv fire på ettermiddagen) begynte han å hviske meg i øret. Jeg ba han bare slutte i en krass stemme. Men han fortsatte likevel. Jeg greide ikke engang høre hva han sa, for jeg var så sint og stressa og tenkte bare på å komme meg vekk. Men tror dere ikke han fulgte etter meg ut av toget? Han skulle ikke av på den stasjonen en gang. Kanskje var denne karen 25-30 år eller noe slikt. Vanskelig å si.

Han fulgte etter meg, snakket til meg, mens for meg var han bare da blitt til luft. Så jeg svarte ikke, så ikke på han eller noe. Så jeg prøvde bare å blande meg i mengden. Det eneste han fikk fra meg en gang var; IKKE RØR MEG!. Jeg føler at jeg ropte det, men jeg er ikke helt sikker. Jeg var så utrolig stressa og forbanna. Jeg vurderte et øyeblikk å hyle ut med den mest jentene stemmen jeg har, brøle eller hva som helst. Men jeg bare greide det ikke. Selv om jeg var i ferd med å eksplodere av sinne.
Da jeg endelig så mitt lille håp i rulletrappa, hvor jeg presset meg inn mellom noen folk håpet jeg på at han ikke greide det samme. Så mye rakk jeg å tenke før jeg merket at han stod å luktet meg i håret, og sa forskjellige ting til meg. Jeg var i ferd med å snu meg om der og da og klappe til han, men jeg tenker alltid på konsekvenser; Hva om jeg faller ned rulletrappa nå? Hva om han slår meg tilbake? Hva om han dytter meg ned her osv.

Da jeg kom mot utgangen av stasjonen, hvor man må gjennom barrierene, sa han; “bai bai” og gikk opp trappene igjen. Ute på utsiden, møtte jeg to andre japanske gutter som snakket til meg hvorpå da jeg ropte i raseri; “Jeg har ingen interesse av å snakke med dere!!”

Jeg hadde lyst å sette meg ned på bakken å strigråte, men jeg er for stolt til å gjøre noe sånn, så jeg fortsatte bare tappert videre. Og Jay kunne jeg ikke få kontakt med heller, for han mistet jo selvfølgelig mobilen sin i do dagen før, så jeg hadde ingen å snakke med heller. Det endte opp med at jeg ringte Tomo og fikk snakket med han. Han sa forsåvidt at det var bra jeg ikke slo til han, for menn kunne finne på å slå tilbake her.

Så, jeg ble 20 minutter forsen til middagen jeg skulle på. Hodet mitt stoppet opp i 10 minutter. Jeg var rasende på meg selv for at jeg ikke lagde mer oppstyr. Så kom jeg til å tenke på; jeg hadde aldri møtt den karen, om det ikke hadde vært for at jeg måtte hjem å hente mobilen min etter å ha glemt den hjemme, som da gjorde at jeg ble 10 minutter forsinka fra avreise. Jeg bare lurer på; Hva var meningen med å møte denne karen egentlig? Hva var min lekse i livet her? Håper virkelig jeg greier å bruke denne erfaringen til neste gang jeg havner i en sånn situasjon.

Og jeg håper virkelig jeg kan slutte å være sint på fremmede japanske menn som jeg ser nå. I hele går, og i hele dag, blir jeg rasende hvis jeg ser at fremmede menn ser på meg. Hele togturen hjem i går hadde jeg store problemer med å kontrollere sinnet mitt. Og det er jo synd om noen japanere med rene intensjoner, kommer for å snakker med meg, fordi de vil lære engelsk og så klikker jeg på dem.

Men uansett, over til noe hyggelig;

Her har vi hele gjengen fra Norge! :D

Petter bestiller mat.

Miyuki-sensei og Tomoko-sensei. Jeg elsker Tomoko<3<3!!
Tror jeg må adoptere henne!

Kvelden ble jo hyggelig til slutt! Men jeg ville dra hjem etter vi hadde spist, siden Tomoko og Miyuki skulle delvis samme vei som meg. Så da slapp jeg i det minste å være helt alene.

Det var så hyggelig å se alle sammen igjen! Gleder meg til jeg skal hjem til norge igjen! <3

About wictorianart

Freelance artist and photographer based in Oslo, Norway. Mainly doing character design, concept art, illustration and wedding photography.
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

13 Responses to Den verste opplevelsen i Japan til nå.

  1. Carnivora says:

    iiiisj! Han ka umulig vært helt rett i hodet. Veit ikkje om æ hadde klappa tel han, men faen, trur æ hadde lekt hæmmis bare for å få han unna. Eller bynt å rope og lage styr. E nu det æ trur æ ville gjort. Veit ikkje før det skjer… :I kjøp dæ sånn lommetåkelur som du kan kjøre av i øret hvis du sku møte på fleir. :)

    • wictorianart says:

      Tror ikke han var helt som han skulle, nei.. Æsj!!
      Ja, jeg vet ikke om jeg greier å late som at jeg er hemma eller sånn. Jeg tror neste gang må jeg lage mye oppstyr. Fikk beskjed om å rope “CHIKAN” som betyr.. ja en som tar på deg sexuelt osv. Det er visst det beste ordet som kan brukes.
      Åååh, det vil jeg ha! Skal kjøpe meg det.

  2. Nilenna says:

    Åå, så ekkelt! :/ Føltes ut som jeg var der med deg, det var ikke hyggelig! Hadde bare lyst å hente deg vekk derfra! Du sier du ble sint, men ble du ikke litt redd også? At de to følelsene blandet seg litt. Det var godt du kom deg vekk fra ham! *trøste klemme på*
    Det er rart det der. De 10 minuttene osv, hva du skulle lære av dette ja. Slik tenker jeg mye selv, uten å finne svar. Kanskje forstår jeg ting mye senere i livet. :)
    Glad du koste deg videre, at det ikke ødela alt sammen. ^^

    • wictorianart says:

      Jeg var mest sint og hadde panikk, men ble litt redd i noen øyeblikk også. Var vel mest panikken som overtok tror jeg. Uff, og isj, det var ekkelt altså! Jeg har ikke noe lyst å ta toget alene lengre, men jeg må jo bare.

  3. Liv Elin says:

    Ææææææsj førr en hærsli fyr!!! :S Tenk å drive å tafse på et fremmed menneske sånn da! Bra at han gikk en anna vei t slutt!

    Litt rart m den massasjen egentli, æ blei omtreng virtuelt antasta i går av en som snakka om d samme…å ville vette korsn æ likte d best! :S

  4. Heidi says:

    æsj, sånne opplevelser er ekle. Jeg bare fryser helt og klarer ikke gjøre noe. Har alltid en liten hårspray i veska i tilfelle det skulle bli krise. Tør ikke å klappe til mannfolk, men det hadde vært litt artig om du hadde sparka han ned rulletrappa. XD hehe.

    • wictorianart says:

      Ja, hårspray er en brating. burde kjøpt en liten å ha i veska egentlig. Jeg tørr heller ikke klappe til mannfolk. Er redd de skal slå tilbake. Jeg vurderte å dytte han ned rulletrappa, men tenkte på alle de andre stakkars menneskene som stod i rulletrappa XD Enn om de hadde blitt skada? Huff.

  5. Aniva says:

    For en utrolig ekkel situasjon. Jeg hater sånne folk. Tror det der er det verste tilfellet jeg har hørt om. Minner meg på de plagsomme folka på jernbanetorget. Glemmer ikke han ene som gikk på ljabrutrikken bare for å sitte klistret inntil meg i trikkesetet hele veien til Ljabru. uæjk.. :(
    Skjønner ikke at noen i det hele tatt vil være gale stalker-mennesker. Et nei er faen meg et nei. >_<
    Hyggelig med middag med "klassen" da. Tomoko og Miyuki fortalte at dere skulle det på slutten av semesteret :) Håper det ble kos.
    Glad i deg vennen, det ordner seg! Klem på deg.

    • wictorianart says:

      Sånne folk er så kvalme! Jeg skjønner ikke hvorfor de vil holde på sånn, som noen gærninger. Tror denne karen tente på det, da.

      Ja heldigvis endte jo middagen opp hyggelig i det minste! Så det var en koselig ting i det minste! Håper bare jeg slipper oppleve flere sånn folk, resten av live.

  6. Marte says:

    Uffda, det kan umulig ha vært noe gøy. Hva gjør man egentlig i en sånn situasjon? Ikke vet jeg, det eneste jeg vet er at du reagerte mye bedre enn jeg ville ha gjort. Han synes sikkert du var veldig pen og facinerende, så du kan jo ta det som et slags kompliment. :)

    Er det ganske uvanlig med utlendinger i Japan siden mange reagerer på dem?

    • wictorianart says:

      Jeg er ikke helt sikker på hva man skal gjøre, jeg. Men i dag fikk jeg vite at om du får noen til å hjelpe deg og fange de, og tar de til politiet så får man faktisk penger for det. Og man bør visst hyle på japansk; sexual offender- For da kan eventuelle folk hjelpe deg også.

      Det er ikke såå uvanlig. Men de har litt “feil” bilde av oss utlendinger. Særlig om du har blondt hår og blå øyne. De tror du er et slags sexobjekt som de kan gjøre mye rart med. Utrolig irriterende.

  7. Benedicte says:

    Hjelp, jeg skjønner godt at du ikke klarte å gjøre noe, man blir jo helt paralysert, og så kommer man på alle tingene man burde sagt og gjort etterpå. Det er jo også forsovidt bra å tenke på kosekvenser, hvis du hadde klappa til han og han hadde klikket totalt. oO ekkelt!
    Bra Tomoko og Miyuki skulle samme vei da! Koselig at de var i japan da. :D

    Gleder meg til å møte deg når du kommer tilbake! :D

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s