Dere vet de dagene…

Hvor man føler at alt bare er dumt, og ingenting er bra?  Selv om det ikke har skjedd noe forferdelig den dagen, så er man bare kjempe deprimert. Og små ting som er “feil” gjør deg tristere? Hva gjør man på sånne dager egentlig?

Selv om man prøver å fokusere på de positive tingene i livet, så er det liksom ikke nok. Man tenker tilbake, 5 år tidligere, hvor man trodde at på det stedet jeg er nå i livet, skulle jeg ha kommet mye lengre enn jeg har. Eller man skulle vært bedre osv.

På sånne dager som dette, så klarer jeg ikke slippe det negative, men griper det i stedet. Selv om jeg prøver å tenke positivt, så kommer jeg likevel inn på noe negativt. Alt starter først med et lite problem, som gjør at du blir lei deg. Og så går du rundt hele dagen med den elendige følelsen i magen, som sakte men sikkert dreper humøret og lar deg råtne innvendig (for en dag vel og merke, eller 2). Plutselig er du deprimert for mer enn bare en ting. Man klarer liksom ikke muntre seg selv opp igjen, man bare dytter seg selv ned i møkka igjen.

Man tenker tilbake på ting man har gjort, om man kunne tatt et annet valg, og hvor man da ville vært nå. Hadde det vært bedre eller verre? Så blir man sint for de tingene man skulle gjort bedre i går, som man heller ikke greide gjøre bedre i dag.

Og mens man er i den svarte brønnen denne ene dagen, så tenker man; Jammen mange mennesker der ute sier jo at du ikke har lov å synes synd på deg selv, med mindre man er et barn i Afrika eller ikke har hus eller penger. Men skal man da alikevel ignorere at man er trist og lei? Selv om man ikke har “rett” til å være lei seg?

Da jeg var barn og var deprimert, rømte jeg ofte inn i tegninger eller historier. De senere årene, har jeg ikke vært like flink til det. Jeg skulle ønske jeg fremdeles kunne det. Du setter deg ned, og tegner deg ut fra den egentlige verden og inn i en annen. Så får man litt pusterom for seg selv. Og når man da kommer tilbake til den ekte verden, er det gjerne ok igjen. Hvis jeg skulle “rømt” på en lignende måte nå, så blir det inn i bøker. Hjernen din slipper å henge seg opp i egne problemer. Istedet henger du deg opp i bøkenes historier og fokuserer på det. Men det er ikke alltid dette funker heller…

Hvorfor kunne man ikke hatt en av og på knapp? Eller en “glemmeknapp”?

Bilde funnet på Deviantart.

About wictorianart

Freelance artist and photographer based in Oslo, Norway. Mainly doing character design, concept art, illustration and wedding photography.
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

5 Responses to Dere vet de dagene…

  1. Liv Elin says:

    Vi må få lov t å ha sånne daga…førr dem e faktisk d som skape kontrastn vi treng førr å virkeli kjenne d når vi lykkes å har d fantastisk! Du har rett tel alle følelsan dine! *klæmmepådæ*

  2. Marielle says:

    De dagene lager jeg en favorittmiddag/dessert, setter på en favorittfilm eller bare slår av ALT av telefoner og nett og sånt. Meeen,min pleier å komme en gang i mnd ca :p

  3. silverfoxfangs says:

    Du er ikke alene om den tristhetsfølelsen der. Finnes neppe et menneske i hele historien som ikke angrer seg over noen man har gjort, ikke fikk gjort eller kunne gjort annerledes. Selv om det er man alltids kan si at barna i afrika har det verre, er nok tankene til mange av dem å overleve en ny dag enn å tenke på større eller mindre tabber man har gjort gjennom livet.

    Vet det høres ut som jeg preker her selv om jeg ikke mener det som å være belærende. Har gjort mangetabber til dags dato som jeg kunne ønsket jeg kunne gått tilbake i tid å endre på. Ikke uten grunn at filmer som “tilbake til fremtiden” filmene og andre tidsmaskin filmer har blitt så populære som følge av folks anger på tidligere besluttninger som de sikkert ville gitt hva som helst for å gå tilbake å endre på.

    Hva om jeg hadde tatt en annen utdanning. Hva om jeg hadde sagt noe annet til henne.Hva om jeg hadde sagt noe klokere i kommentar feltet på denne bloggen.

    Her forutsetter jeg itillegg at det er snakk om ting/hendelser som er i min makt til å gjøre noe med. Kort sagt kan man ikke klandre seg selv for foreldres skillsmisse (gjelder mest for meg her, men bare for å ta et eksempel..). Jeg kunne sikkert nevnt mye mer, men er en fare for at jeg hadde oversvømt bloggen din da med kommentar tekst. Om jeg allerede har det beklager jeg dypt for det.

    Ps.Har tro på at det finnes en glemme knapp. Eneste problemet med den er at den tar tid å aktivere (en dag om jeg blir over hundre år sitter jeg nok med mange hull i hukommelsen på gamlehjem…om ikke for andre så gjelder det iallefall sikkert meg ;) ).

  4. Aniva says:

    Jeg og sånne dager kjenner hverandre godt ^^ det er ofte da jeg roter bort hele dagen på å lese for å avlede oppmerksomheten min :)
    Det kan være at sånne dager egentlig har en funksjon, å få en til å tenke over situasjonen sin og gjøre forandringer hvis man ikke er fornøyd med hvor man er :) Men de er dumme uansett! :P Takk og pris at det går over. ;)

    • wictorianart says:

      Haha, ja det er sant det, at det er bra de ikke varer så lenge. Er gjerne over etter en nattssøvn, men de dagene er ganske kjedelige. HUffameg! XD

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s