Aldri slå seg til ro?

Om jeg kunne velge, og om ting bare var så enkelt som at man kunne velger hvor man skulle leve og hvordan jobb man skal ha osv, så ville jeg garantert gjort det.

Jeg føler ofte at jeg er den av venninnene som ikke klarer å holde meg på et sted, både i livet og hvor jeg hører til. Bare tanken på at jeg nå skal hjem til Norge, og kanskje bo der resten av livet og bare dra på ferie til steder, gjør meg litt angstfylt. Det er ikke den jeg er. Jeg liker å ha en adresse, men ikke nødvendigvis i et og samme land. Jeg vil hele tiden se ting, for verden har så mye å by på.

Om jeg kunne velge, så skulle jeg bodd ett år i Tyskland, ett i England, ett i Østerrike, ett i Frankrike, ett i Usa osv. Det er bare så mye som må ses. Og det hjelper ikke å bare dra til steder som dette på ferie. Du får faktisk ikke oppleve hva for et land det virkelig er, før du oppholder deg der over lengre tid. Det er da du får se alle de herlige små detaljene med et land, oppleve kulturen og sammenligne det med din bakgrunn. For ikke å snakke om alle menneskene du møter.

Men så er det jo ikke bare, bare å oppholde seg i et land uten jobb eller penger. Men jeg håper i det minste at før jeg slår meg til ro, så kan jeg få bo i to andre land før jeg må innse at leken er over og leke et fast sted.

Hva foretrekker dere? Holde dere et fast sted, med fast adresse, fast jobb osv uten utrygghet,
eller: usikkerhet med; hvor er jeg neste år, får jeg meg noen sinne en familie, hva skal jeg ende opp med å gjøre?

About wictorianart

Freelance artist and photographer based in Oslo, Norway. Mainly doing character design, concept art, illustration and wedding photography.
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

13 Responses to Aldri slå seg til ro?

  1. Vegard says:

    Ja de pengene er noe dritt!
    Æ velger helt klart å reise rundt og teste på livet nå mens man er ung og kan. Når man en dag bestemmer sæ for å stifte familie, så blir ting fort annerledes. Da er det et stabilt liv i en eller annen suburb med store hekker og hvitmalt gjerde.
    Men la oss nå se om vi lever til den 21.Okt først og fremst…
    Nyt livet!

    • wictorianart says:

      Ja, men så er spørsmålet jeg lurer på; Hvor lenge er man ung egentlig? Jeg mener… Vi kvinner må nok være litt kjappere enn dere, siden vår fruktbarhet blir verre når vi er rundt 28 år osv. Men kan jo være kanskje 35 før de stifter familie, uten at det har noe å si for fruktbarhet og sjangs for å få barn. Heldige dere! :P

      • Vegard says:

        Hehehe, nå synes æ du så mørkt på mye her! q:
        Som flere har skrevet her; ta en dag om gangen og gjør det du føler for her og nå. Det æ mente med hvite gjerder i en suburb var å sette ting på spissen. Du _må_ jo ikkje jobbe i Norge. Du er jo i Japan nå, og hvem vet, plutselig blir du statsborger der borte.
        Æ mener at tilhørighet er viktig, iallefall for barna, om fruktbarheten (som du så fint setter det) innfrir forventningene. Og hva med adopsjon? Å hjelpe et annet liv er jo noe av det flotteste man kan gjøre. (:
        Ikkje stress med det. Da vil du føle at du mister enten det ene eller det andre, uansett. Det er så klart vanskeligere å leve et slikt liv med familie i boks, men det er noe du/dere vil finne ut av den dagen det kommer.
        Vi lever bare en gang, og det er akkurat nå.
        Æ digger å se at folk kan være spontane og ha guts nok til å reise langt vekk for å oppleve verden, og lære å stå på egne ben. Æ for min del kommer nok ikkje til å slå mæ til ro ‘for godt’ før om mange år. Verden er liten, men akkurat stor nok til at det er mye viktigere ting å få opplevd enn å stresse med familie. Men det er kun min mening, og æ regner med at de som har familie nå ikke kunne tenke sæ noe slikt på samme måte. Man endrer nok mening depending on hvor man er i livet.
        Så, venter du barn? ^^

  2. Mogens says:

    jeg forstår godt hvad du mener, men efterhånden som jeg er blevet ældre er det begyndt at betyde mere at være i nærheden af familien.. at se mine søskende og forældre, og være omkring børnene i familien osv. Det er svært at knytte nogen længerevarende venskaber hvis ikke man er i nærheden af hinanden .. og det er også godt at føle at man hører hjemme et sted.

    jeg tog en beslutning på et tidspunkt, om at vende hjem til danmark og blive der .. det er ikke altid lige fedt, men de gode ting opvejer de dårlige.

  3. silverfoxfangs says:

    alltid kult å legge ut på reiser synes jeg, men liker samtidig tanken på å ha et hjem/slott jeg kan returnere til som ikke forandrer adresse for ofte :)

  4. Karen says:

    Jeg er litt som deg. Jeg får liksom ikke ro. Føler at det er vanskelig å knytte røtter til et spesielt sted, jeg blir som regel rastløs og må finne på noe annet. Jeg er norsk (såklart) og bor nå i England. For noen år tilbake oppholdt jeg meg i USA en lengre periode. Her i england har jeg vært snart ett år og planen når jeg dro var å være her i tre år for så å vende hjem til Norge sammen med min engelske kjæreste. Nå er det en usikker plan, og jeg vet ikke helt hvordan jeg føler. En del av meg er redd for at det “virkelige” livet skal gå meg forbi mens jeg flakker rundt. Den andre delen blir stressa av tanken på å bosette meg på en plass og bli der resten av livet.

    Jeg vil ha barn, men ikke. Jeg vil ha et hjem som bare er mitt, men jeg vet ikke hvor eller når eller hvordan. Jeg vil gifte meg, men er redd for å gå lei.

    Det er slitsomt å være som oss :P

    • wictorianart says:

      Dette høres jo direkte ut som meg. Jeg tror jeg vil flakke mye rundt, fordi jeg føler at om jeg ikke gjørt det så går jeg glipp av så mye. Men samtidig så er jeg redd for ikke å få barn, for da går jeg også glipp av noe. Det beste hadde jo kanskje vært å få alt i pose og sekk, men det er utrolig vanskelig å få til noe som det. Det skal mye lykke til for å si det sånn. Hærlige å høre at du har reist mye! Det gjør meg glad når jeg finner flere som tenker som meg <3

    • Linda says:

      Hei! Du kjenner ikke meg, men jeg har kommet inn på bloggen en eller annen gang og vi er ganske like, jeg har alltid elsket japan og å tegne og hadde lenge en drøm om å bo der. Det skjedde ikke, men jeg har bodd i Australia og reist en del rundt, vært i Tokyo blant annet, mitt favorittsted så langt. Uansett, må bare få si /skrike ut at jeg har det på akkurat samme måte, det er godt å se at det er flere som meg! Jeg er nå blitt 25 år, og er fortsatt uten mål og mening, ikke klar for å “bli voksen” og “settle down”. Ufattelig slitsomt, men også veldig gøy. Skulle ønske jeg hadde masse penger, da kunne jeg kjøpt hus både her og der…

  5. Nina says:

    Vel.. du er faktisk fortsatt ung.. ikke tenk for mye på “fruktbarhet”, og at “tiden løper ut”… Hvordan vil du leve i dette øyeblikket? Vil du reise og oppleve ting? Gjør det! Tror egentlig det er det beste rådet jeg kan gi.. Lev som den du ønsker å være. Livet er faktisk langt.. og tiden vil nok komme da du “den du ønsker å være” blir til en som ønsker å heller ha et fast sted å bo. Liker ikke utrykket “å slå seg til ro”: Man kan da ha et fast bosted, familie osv. og likevel oppleve livet med spenning? F.eks med barn.. kan da ta dem med verden rundt om man er flink å spare..reise steder som ikke er “typisk turiststeder”.. møte spennende mennesker..se ting sammen.
    Er jo klart at det ikke er realistisk å reise og bo i forskjellige land hele livet(og jeg tror man isåfall ville blitt ganske lei etterhvert), men nå som du har lyst og mulighet.. hvorfor ikke? Du kan i hvertfall gjøre ditt beste for å få det til. Kanskje du velger noen få steder du vil oppleve, og legge planer og jobbe for å få det til.
    Jo.. og for mange tror jeg det å få en egen familie å oppleve ting sammen med er minst like spennende :) Og da tenker jeg ikke på en jordomseilig nødvendigvis.. men de små tingene i hverdagen. Bare viktig å dyrke sine egne interesser og holde på den man er, altså ikke glemme seg selv i “hverdagslivet” og bli en av alle zombiene som vandrer denne jorda..

  6. Lille Silje says:

    Jeg føler det litt sånn som du beskriver.
    Nå er jo ikke jeg “stor”(som i voksen) ennå, så jeg aner ikke hva jeg kommer til å drive med i fremtiden. Penger er så klart et lite hinder i veibanen, men jeg tror at siden jeg ikke har satt meg noe konkret mål her i livet (som “Jeg skal bli hjernekirurg og jobbe i USA!”) kommer jeg nok til å ende opp med noe jeg liker.
    Men jeg er nok en sånn person som ikke føler noen ekstrem tilknytning til et bestemt sted/land.. Elsker å dra på ferier/turer og se steder og oppleve forskjellige kulturer/språk osv… men samtidig er jeg nervøs bare for å flytte alene til Oslo på hybel! (Hvis jeg kommer inn/får tildelt hybel da, that is..)
    n_n

  7. Marielle says:

    Merker det – 26 år,og snart to unger – det er ikke bare å svippe en tur til Japan for å oppfylle drømmen sin liksom :p
    Hvis det er noen trøst har jeg NULL peiling på hva jeg vil bli,hvor jeg vil bo :p

  8. mona says:

    Hei.
    Jeg er litt som deg. Hadde jeg hatt nok penger ville jeg mest sannsynlig bodd ett år i Egypt, ett år i Italia, ett år i tyskland, Kina, England og selvfølgelig Japan. jeg tror disse drømmene er langt fra min virkelighet, men kanskje jeg kan bo i noen av dem, spesielt England, Kina og Japan. jeg synes tysk er et fint språk. skulle gjerne lært meg det. faktisk skulle jeg gjerne likt å lære enda flere språk.

    jeg har alltid sett på meg selv som en flerkulturell person. jeg elsker å lære om andre kulturer, reise, språk, nye mennesker, ny mat osv. jeg hører til og med på indisk musikk selv om jeg ikke kan noe indisk.

    når jeg er i utlandet savner jeg som regel norsk melkesjokolade, norsk vann og familien. men jeg prøver jo å fortegne det. jeg er ikke typen som får noe særlig hjemlengsel på feire, men det er alltid godt å komme hjem igjen. jeg tror de landene jeg kunne bodd flere år i er Japan og Kina. jeg er veldig fascinert av øst asiatisk kultur og språk. men jeg tror kanskje jeg helst vil slå meg til ro i Norge. og for min del skjer vel ikke det før jeg er rundt 30-35 vil jeg tro.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s