健康病

健康病 oversatt; “Helsesykdom”. Dette hadde vi altså et lesestykke om i dag i japansken. Det definisjonen er; Er folk som er sykelig opptatt av helse, og alt som er bra for kroppen osv.

Nå har det seg slik at, mens jeg leste dette, skjønte jeg at jeg leste om meg selv, og hvordan jeg var for 1,5 år siden.

Den gang var jeg sykelig opptatt av alt som var bra og dårlig for kroppen. Jeg hadde helt sluttet å spise brød, ris, pasta osv. Kunne såvidt spise knekkebrød uten å føle meg dårlig.
Jeg husker en periode så spiste jeg den samme salaten (siste året vgs) til lunch hver dag, i et halvt år. Jeg klarte ikke mer til slutt. I dag klarer jeg ikke spise salat alene, det må spises sammen med noe, ellers blir jeg kvalm- nettopp fordi jeg spiste bare det til lunch hver dag.

Spiste jeg middag var det alltid det samme; Kylling, salat og tomater. Hvis ikke kylling; fisk. Jeg var livredd for å spise noe som helst som kunne gjøre meg tyngre eller som var dårlig for kroppen min. Jeg brukte ikke engang olje når jeg stekte kjøttet. Og ingen saus var lov å bruke i maten for min del.

Jeg hadde en regel; Godis kunne spises 1 gang i uka, gjerne fredag eller lørdag. Hvis jeg noen gang spiste godteri foruteom disse dagene, fikk jeg kjempe dårlig samvittighet og måtte ut å jogge/gå osv. Eller, så ble jeg kjempe lei meg og suttra resten av dagen og nå kom jeg til å bli feit osv osv.

I tillegg fulgte jeg systemet; spis 6 ganger om dagen, hver 3 time. Selvfølgelig hadde jeg rutiner på at jeg stod opp samme tid hver dag (det har jeg faktisk ennå. Sover aldri lengre enn klokken 9, uansett om det er søndag eller onsdag) sånn at jeg kunne spise alle dissemåltidene da. Men så turte jeg aldri å spise masse, for det skal man jo ikke heller. Men det resulterte med at etter hvert måltid tenkte jeg bare på mat.

Egentlig tenkte jeg bare på mat 24 timer i døgnet, jeg. Og hele tiden så jeg på klokken og telte ned til neste gang jeg kunne spise. Og det er rett og slett tortur. Det er så slitsomt å tenke på mat hele tiden! Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne leve et liv som det, det er helt ufattelig faktisk.

Etter jeg kom til Japan, særlig den andre gangen nå. Så har jeg gått fra å spise 6 ganger om dagen til 3. Og det er helt utrolig befriende faktisk! Jeg tenker nesten aldri på mat lengre, bortsett fra i de rutinene der man tenker; frokost, lunsj og middag. Og nå er jeg også mer avslappa til det meste egentlig. Jeg kan spise godis når jeg vil, men i veldig små mengder. Det har også resultert i at jeg ikke har så lyst på godteri som jeg hadde før. Jeg spiser nesten ikke noen søtsaker lengre, sammenlignet med før faktisk. Og det er mye lettere å være glad i livet, og konsentrere seg om ting når man ikke tenker på mat konstant.

Selv om jeg vet at vi i Europa, Skandinavia kanskje, sier at det er sunt å spise 6 ganger om dagen. Og det er kanskje sant, men det er ikke så enkelt å leve sånn, når man tenker på mat hele tiden. Jeg tror iallefall ikke jeg greier det. Jeg vil bare ha det som nå, jeg. Spise når jeg vil, når jeg er sulten, uten å tenke så mye på det. Uten å få dårlig samvittighet om jeg spiser et sukkertøy på en tirsdag. Så lenge man tenker på at man prøver å holde seg sunn, og ikke spise for usunt, så er det greit å ikke overdrive også.

Selv om jeg er større enn jeg en gang var, så gjør det ikke noe, fordi jeg har det faktisk bedre med å leve på denne måten. Selv om jeg fremdeles vil miste litt vekt. Men da tror jeg bare at det er en ting å gjøre; Trene og ikke tenke så mye på det.

Får bare håpe at jeg greier å spise som et normal menneske når jeg kommer hjem til Norge igjen, og ikke starter samme greia helt på nytt igjen. I japan blir jeg tvunget til å ikke tenke på helse og mat, men i Norge er alt så enkelt å få til. Man vet hva maten inneholder, man vet hva alt er osv. Så da blir man mye mer bevisst der hjemme. Jeg vet bare at jeg ikke vil spise 6 ganger om dagen, og la være å spise brød, ris og pasta osv. Kan godt spise små mengder av det, men jeg vil ikke kutte ut noe egentlig.

Bah! Menneskehjernen gjør alt for rare ting med oss. Lurer på om dyr kan få samme “sykdommer” i hodet sitt, som vi får. Selv om jeg tviler på at dyr bryr seg om hva som er sunt og ikke.

Bilde funnet på Deviantart.

About wictorianart

Freelance artist and photographer based in Oslo, Norway. Mainly doing character design, concept art, illustration and wedding photography.
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

12 Responses to 健康病

  1. Liv Elin says:

    Æ e gla i dæ uansett korsn du e men æ e kjæmpegla førr at du føle at forholde ditt t mat å kropp e mer avslappa! *klæmmepå*

  2. Miina says:

    du er mye hyggeligere når du ikke slanker deg også :p da blir du irritabel. men ja jeg er enig, er mye bedre å bli ordentlig sulten og så spise skikkelig. Jeg bruker også å ha en enkel regel, og det er at grønnsakene skal dominere på tallerkenen, og resten er egentlig helt fritt.
    også er du jo så heldig at du kler å ha litt former da ;)

  3. Ane says:

    Helsefrik? Hypokonder..??
    hm… (ordet altså.) :P

    Høres ut som du har lært noe her :) Er glad du føler deg mindre anspent i forhold til kosthold og helse. Det er så energikrevende å tenke for mye på det… :)
    Med å slakke av litt tror jeg faktisk man blir sunnere i både kropp og sjel. Er ikke sunt å leve “sunt” på den måten, når hodet går i haywire, og kostholdsrutinene blir anstrengte og unaturlige.
    Glad for deg vennen! Og glad i deg! ;) Klem!

    • wictorianart says:

      Haha, direkte oversatt er det bare helsesyk. Men tror nok mer vi sier helsefrik kanskje, bare at i teksten er det ansett som en sykdom XD lol!
      Jaaa, det er befriende og bare spise normalt og ikke tenke alt for mye på ting!

  4. Kaze no Seishin says:

    Konnbanwa,
    jeg ramla over bloggen din tidligere i dag da jeg var ute og spankulerte i internetts bakgater og veikryss. må si jeg er mektig imponert. =)
    over alt egentlig. tegningene, japansken din, bloggen i seg selv og stilen din.
    keep up the good work, fight-o!
    kommer nok til å snike meg innom en tur her i fremtiden også for å titte litt på livet i japan. *misunnelig* ^^
    itterashai. =)

  5. Marielle says:

    Høres mye sunnere ut på denne måten også :) Driver med 6 ganger dagen eting for å gå ned og det er noe herk ><

  6. silverfoxfangs says:

    Skjønner at man kan gå litt lei vaner i matveien om det blir for mye av det over tid. Elsker både løk og brokkoli selv selv om jeg tar meg pause fra det iblant når det blir for mye av det gode (enkelte perioder spiste jeg det flere ganger om dagen over flere uker ^^;)

    Er mye kroppsfokus i dagens samfunn på alt fra kleskjeder og lignende overalt så jeg skjønner at folk blir påvirket av poserende “kjønns idealer” enten det er fra H&M eller Dolce & Gabbana. I tillegg er det også mye fokus på at folk må spise sunt fra både myndigheter og “kostholds eksperter”. Samtidig har man en stor industri som gjør alt for at du skal friste deg til sjokolade og andre “nytelser”. Skjønner godt at man ka bli litt sprø iblant. :)

    • wictorianart says:

      Man blir rett og slett gal av reklame og alt som skal ha alle til å være så sykt tynne. Det er ikke til å unngå å bli påvirket av det. Brokkoli! Åh, det var lenge siden jeg hadde spist! Fikk super lyst på det faktisk!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s