Noen Japanere kan faktisk engelsk, selv om man ikke tror det.

Hei på dere. Lenge siden sist nå! Men det har ikke skjedd så mye, og uten internett er ikke hverdagen helt det samme.

De siste dagene har jeg flydd frem og tilbake her i Hirakata for å ordne diverse saker. Jeg og Jay dro ned til kontorene for å betale regninger og endre adresse osv.

Og den dagen fortjente jeg vist blomster.


Ble sittende å høre på noen meksikanere synge og spille
musikk. Og oppi det hele, så stod det en 50 år gammel
dame og danset helt _merkelig_ ved siden av musikantene.
Hun stod å danset ved siden av disse folka rundt en times tid.

 


Etter å ha hørt på musikk i en stund, gikk turen til banken for å betale husleie. Tro meg, det var et sirkus. For det første så er det selvbetjening på automater. Og de har ikke akkurat brukelig engelsk på disse automatene som fører deg dit du skal. Så alt må jo gå på Japansk. Og så kan ikke Jay så mye japansk, og jeg prøver jo å lese disse kanjiene da, men om du bruker for lang tid på å finne ut hva det er som står på skjermen, så kanselerer den alt. Og man må starte på nytt igjen. Så vi stod å trykket på denne maskinen i bortimot et kvarter- Og det så mer ut som at vi spilte et nintendo-spill med crazy pipelyder, enn å betale regninger.

Etter mye banning, og proklamasjon om at Japanske banker sugde og var retard på engelsk osv, så spurte vi damen ved siden av oss om hun kunne hjelpe oss. Og joooda, det kunne hun. Til og med på engelsk, da. Og da vi sa at hun var flink å snakke engelsk, så sa hun at hun jobbet for denne banken. Og vi bare; ”eheeee… ååååååjaaa, sier du det. Nei, så koselig!”

Litt flaue? Joda, vi lurer på hvor mye vi greide å fornærme dette kvinnemennesket egentlig! Men men. Noen ganger kan altså Japanere engelsk, selv når man ikke tror det, da.

Den japanske skjit automaten.


Jay overtalte meg også til å være med å spise Gyoza- spis så
mye du vil på en time. Koster 500 yen. Første gang jeg var der
ble jeg super glad, for jeg likte Gyoza. Men etter å ha vært her
så klarer jeg nesten ikke spise Gyoza lengre. Dere aner ikke hvor
kvalmende det er å spise BARE Gyoza i en time! Det er til å spy av!

Over til andre saker;  Jeg har endelig fått vite hvilke klasser jeg får ta, bortsett fra Japansken. I år har jeg faktisk tatt en manga klasse, som er mer om manga og dens historie osv. Jeg bare ber om at den er lett og at jeg står. Det kjipe er nemlig det at, uansett hvilke klasser jeg tar her på Kansai, så får ikke de telling i bachelor-graden min på UIO. Det er bare japansk klassene som teller. Så det eneste jeg da trenger, er å stå i fagene mine. Og da betyr jo det, at jeg tar de letteste klassene, slik at jeg får mer tid til å studere japansk. For det er jo faktisk derfor jeg er her!
Det andre faget jeg tar i år, er Sumi-e (kinesisk/japansk Bursh-painting). Det gleder jeg meg masse til! Skal bli deilig å male litt i år. Det var jo selvfølgelig gøy med keramikk i fjor, men trives best med tegning/maling tror jeg.  Men dere får mer oppdatering om dette til etter hvert.

Åh, jeg var forresten på sykehuset i går. Hadde en liten helsesjekk. Altså, jeg tror jeg må si at Japanere ikke satser mye på at ting skal se fancy ut på sykehus og offentlige bygg. Alt er veldig gammelt.

Og når det kommer til systemene der, så ja… Man starter altså ikke på legekontoret, men drar direkte til sykehuset. Er ikke det litt bortkastet tid for pasienter som virkelig trenger det, tenker jeg. Det andre som er rart, er at japanere er kjempe opptatt av privatliv i Japan. I hjemmet, på internett og over alt. Men på sykehuset, der var det ikke snakk om at de så mye som prøver å beskytte privatlivet ditt. Når du gikk inn på legekontoret, så var det ikke dører på selve kontoret. Bare forheng. Og det var det som skilte deg fra de andre på venterommet. I tillegg til forheng, så var det mellomrom mellom taket og veggen.

Jeg vet ikke om det er sånn på alle japanske sykehus, men dette var i alle fall slik. Og jeg følte meg egentlig litt happy da jeg greide å kommunisere om legeting og legeuttrykk osv- på japansk. Siden, merkelig nok, ingen på sykehuset snakker engelsk.

Vel vel, på mandag begynner skolen igjen. Da er det slutt på latmannslivet.

Har noen av dere forresten dummet dere ut når det kommer til språk? Vært i et annet land, snakket f.eks engelsk (eller norsk for den saks skyld) og trodd at ingen forstod dere?

About wictorianart

Freelance artist and photographer based in Oslo, Norway. Mainly doing character design, concept art, illustration and wedding photography.
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

9 Responses to Noen Japanere kan faktisk engelsk, selv om man ikke tror det.

  1. Miina says:

    gaaaah de teite automatene i japan! husker jeg en gang fant en ATM som var japansk men som skulle funke på utenlandske kort også. den var vanskelig den! ble redd for at den aldri kom til å gi tilbake kortet mitt.

    jeg syntes også det var gøy å dra på sykehuset og innse hvor mye jeg kunne prate! :D på det sykehuset jeg dro på var det et ordentlig legekontor da. men jeg måtte jo stå ute i resepsjonen og forklare alle symptomene mine, men det var vel kanskje siden jeg ikke hadde ringt inn på forhånd?

  2. Liv Elin says:

    æ e helt rystet…du gikk faktisk tel dåktern…i japan! djizes!

  3. Hahaha. Vel, flertallet av japanerne er vel heller dårlig i engelsk.. Ganske morsomt med innpakninger der de prøver å forklare noe på engelsk.. Kreative fag høres så ålreit ut. Skulle ønske jeg faktisk hadde et skjult talent innen musikk-tegning-maling, men er kanskje litt for mye å håpe på (?). Du får ha lykke til dette semesteret hvertfall! Huggles :)

  4. Lifeinm says:

    Trodde det sto Pokemon på automaten XD

  5. silverfoxfangs says:

    Koselig å se at du er på nett igjen med bloggen din =D

    Hva gjorde den “japanske skjit automaten”? :)

    Bra at mange kan engelsk i Japan ^^, men trodd at folk kunne engelsk på sykehusene i Japan. Minner meg litt på en morsom(?) gammel reklamefilm jeg har sett :

    Blir nok kanskje ikke med det første jeg drar til Japan for å operer organer ^^; :P

    Klipte meg i spania en gang der jeg trodde frisøren ikke kunne engelsk og jeg forsøkte et noe spesielt kropsspråk for å signalisere hva slags lengde form jeg ville ha på håret :P

  6. Haha, jeg var i Russland i fjor, og bodde hjemme til en familie i en uke (skoletur) jeg bodde sammen med en gutt i klassen, og vi tenkte “Siden ingen forstår norsk her, så kan vi jo si akkurat hva vi vil!!!” Så når vi spiste frokost hadde jeg og Markus en lang samtale om at den russiske maten smaker dritt, og at vi kommer til å dø av matforgiftning (jeg ble matforgifta første dagen btw…) og var bare veldig negative til alt egentlig. hihi! Og den dagen vi skulle dra kom “vertsmammaen” vår bort til oss og sa: Synd dere ikke likte maten da…” PÅ NORSK!!!!! Vi ble dødsflaue og hadde bare lyst til å løpe derfra. hahahahaha! Jeg har aldri vært så flau i hele mitt liv! Damen hadde nemlig ei datter som studerte i Narvik, og som hadde lært henne masse norsk xD

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s