Hjemme hos Miina

På et fantastisk vis greide jeg faktisk å komme meg på besøk til Miina! Som jo er litt sent, for nå har vi jo vært her over halvparten av det første semesteret og jeg har ikke hatt tid til å dra dit før nå. Det er dårlig altså! Men man glemmer liksom litt at det er mulig da!

Så etter skolen tok jeg og Miina bussen til dit hun og vertsfamilien hennes bor.

Her er Miina, utenfor sitt japanske hjem.


Jeg får skikkelig julestemning av dette bilde!

Jeg følte nesten at jeg kom på besøk til svigers og skulle hilse på de første gang, men heldigvis var det ikke sånn da. Moren til Miina tok i mot med et godt smil, og sa at hun trodde ut fra bildene at jeg var mye større enn jeg er (nå er jeg litt usikker på om hun mente fedme eller høyde, eller begge deler), men det er jo bra jeg er mindre i virkeligheten enn jeg ser ut, da!

Her er Miina på rommet sitt.

Så var det tid for middag da;

Miina, hva het dette igjen? Var det Toroke?

Hvis det er noe jeg er dårlig på, så er det å huske de japanske matrettene. Godt var det iallefall, og et skikkelig japansk måltid! Jeg ble jo kjempe glad for all den spennende maten! Og jeg prøvde jo alt som var. Jeg spiste til og med blekksprut i lang tid uten å skjønne at det faktisk var det jeg spiste. Trodde det var grønnsaker!
Etter at jeg fikk vite at det var blekksprut var det ikke like lett å spise de hvite greiene som lå sammen med grønnsakene lengre. Haha, det er jo utrolig det, påvirkning av hjernen i forhold til mat.

Moren fortsatte hele tiden å si at det var ikke et veldig
bra måltid, og hun syntes synd i meg og hele pakka.

Det er vanlig i Japan å si at alt man har i huset sitt ikke er noe bra, så selv om man har verdens fineste hus og verdens beste mat så fortsetter japanere å si; “Det er ikke noe bra dette altså”.
Men
det er bare sånn den japanske kulturen er. Vi i Norge sier jo også ofte, “Det er ikke en så stor ting” når vi gir gaver, men japanere er bare helt ekstreme på dette området. Det kan nok kanskje bli litt slitsomt til tider.

(ÅÅÅ herregud, jeg skulle ønske romkameraten min kunne holde kjeften sin igjen til tider! Jeg driter vel langt faen i hva familien og kjæresten hennes hjemme i Usa spiser til middag eller hva de gjorde! Snakk om noe relevant til meg! Pliz!)

Ahem! Ja uanz, så moren til Miina forsatte hele kvelden å fortelle hvor elendig alt var hjemme hos dem da, men det stemte jo overhodet ikke. Alt var fantastisk! Maten var super god og moren var så koselig, og ville gjerne at jeg skulle komme flere ganger. (Håper vi! Det er nemlig vanlig å si sånne ting i Japan også uten å mene det. Bare fordi det er ansett som høflig. Så man sier gjerne; Du kan komme å overnatte hos meg når du kommer til Japan, og bo her. Men hvis man faktisk spør så er det ikke ok likevel)

Ettersom jeg forstod så har det vist bodd ca 20
utvekslingstudenter her. Og bare en av de hadde vært
problematisk å ha i hus.

Så fikk vi kake til dessert <3

Og det var egentlig slutten på kvelden! Og da jeg gikk hjem fikk jeg til og med gave! En pose med frukt og sjokolade i. Utrolig søte mennesker altså <3

Miina har vært heldig med vertsfamilien sin altså.

About wictorianart

Freelance artist and photographer based in Oslo, Norway. Mainly doing character design, concept art, illustration and wedding photography.
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

4 Responses to Hjemme hos Miina

  1. Mogens says:

    Mmm ser bare fantastisk lækkert ud… *savner japan* !

    Og din amerikanske bofælle skulle nok bare lære at stenge hullet sitt :)

  2. Random: Mina ligner på Sophie Anne fra true blood. Google det. Haha

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s