Typisk Japan

Nå sitter jeg her på andre siden av kloden da, og later som at jeg har et sosialt liv.

Men det kan jeg egentlig bare innrømme med en gang, at det har jeg ikke. Men det merkes vel på bloggingen også, hvor lite tid jeg har. Det er haugevis av prøver nå i starten. Blir smågal. Og å skulle huske 160-170 ord på 3 dager er ganske hardt.

Tatsuya.

Jeg husker ikke når jeg har tatt bildene en gang.

Tomo.

Sick tattooering. Kanskje en av de kuleste jeg har sett.

Faktumet at han har Tattooering får meg til å lure på om han er Yakuza, i og med at man som regel er det i Japan når man har Tattooering. Men jeg vet generelt lite om Yakuza’ene i Japan. Har det aldersgrense når man er japansk mafia?

Aner ikke, dette må utforskes!

Jeg har også møtt jenta som er i Home visit familien min.

Hun var utrolig koselig og entuasiastisk, så gleder meg veldig til å dra hjem å besøke familien hennes. Det er litt lang reise vei, 2 timer, men det blir nok en opplevelse i seg selv.


Hjemme hos familien, altså blandt mine samboere, går det ei peanøttsmør og syltetøy.

Det måtte jo prøves, seff. Selv om jeg ikke skjønner logikken med å ha alt dette klæsjet på en skive så likte jeg det faktisk. Og her burde jeg bare takke for meg og ønske fedmen velkommen, men jeg skal stå imot peanøttsmør-presset!

Regner med å få støtte der ute!

Over til noe helt annet;

Rika

Min snakke partner. Henne møtte jeg på fredag. Utrolig søt jente! Veldig lett å snakke med, og hun hadde til og med en gave til meg fra Hawaii (Typisk ferie for Japanere). Jeg hadde jo planer om å ta med sjokolade til henne, men med 36 varmegrader så skjønner dere sikkert at det ikke er kult å få en smelta kvikklunsj som jo kan ligne på litt av hvert.

Overlater fantasien deres til å finne ut hva.

Fredagen brukte jeg på Starbucks- Alene.

Jeg hadde 4 forksjellige invitasjoner denne dagen, men plutselig sa bare alt stopp og jeg nektet å være med på noe som helst og ville bare være i fred og tegne litt.
Jeg bare elsker bylivet. Er så mye morro å se når man sitter sånn og stirrer ut av vinduet med en kaffe.

På lørdag skulle jeg finne veien til en videregående festival jeg hadde blitt invitert på.

Er ikke heeelt enkelt å finne veien når alt står på kanji og bussrutene er helt merkelige.

Etter mye om og men greide jeg faktisk å komme meg frem da,

men denne historien får dere ikke vite mer om før i morgen eller torsdag. For jeg har fremdeles 40 ord som skal skvises inn der det ikke er plass til flere ord. Wish me good luck, og her er en liten smakebit;

About wictorianart

Freelance artist and photographer based in Oslo, Norway. Mainly doing character design, concept art, illustration and wedding photography.
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

4 Responses to Typisk Japan

  1. Liv Elin says:

    du har vel ikkje valgt å gå opp et trinn? Sosial død.

    *vente spent på neste kapittel*

  2. silverfoxfangs says:

    Fort gjort å miste deler av det sosiale liv når man er aktiv student :P. Vet en del om det selv også ^^;

    Har jeg noen gang sagt at du er en dyktig fotograf? Om jeg har det, unnskylder jeg meg med at viktige ting ikke kan sies for ofte ;)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s