Tyskland III

Dette var utsikten fra hostellet jeg bodde på. Hostellet orket jeg ikke ta bilder av en gang, altså, jeg bodde rett utenfor Red Light District, så det var jo som å henge på Oslo S utenfor hostellet.

Den andre dagen min i Tyskland startet med en titt i alle bodene som stod i gatene. Jeg bare elsker at du kan gå i vogner å kjøpe sånne ting som dette. Ser utrolig innbydende ut.

Jeg tviler på at en bod som dette i Norge ville sett like ok ut.

Jeg får lyst å goffle i meg alt som ligger oppi her. Og når jeg tenker på det, så lurer jeg på hva forksjellen på alt er.

Tenk om vi hadde så stort utvalg på ferkt brød da, sånn rundt om kring.

For ikke å snakke om vin som faktisk smaker godt.

Klokken var 10 over 11, som dere kan se.

Og jeg hadde en avtale med Nando om både lunsj og kaffe før jeg skulle dra videre fra Frankfurt.

Nesten som Japan? Neeeij, ikke egentlig.

Klokken tolv ventet jeg utenfor Galeria kjøpesenter.

Hva kan man si om Nando? Han var en mann som tok livet med ro, likte å drikke svart kaffe hos Italienere og syklet rundt på sykkelen sin i byen. Han hadde for tiden sommerferie men studerte ellers.

Jeg tror nok jeg snakket hull i hodet på han, om livet generelt. Jeg lurer på hvor lei han ble av at jeg snakket så filosofisk om alt og ingenting. Men han var god hjelp for meg, og vi brukte sikkert en time på å lete etter noe så enkelt som en stråkurv, som jeg til min skuffelse ikke har funnet ennå.

Nando fikk æren av å forklare meg Euro systemet.

Da det var på tide med lunsj, ble det jo Sushi, som alltid. Der vi tilbrang tiden etterpå til å lage kunst av restene.

Så var det på tide og sette seg på Toget igjen, på vei til Heilbronn.

Der leide jeg inn på et hotell, for å ta en dusj og rote til rommet jeg fikk.

Det tok meg 30 sekunder å rote til rommet mitt på denne måten.

Her har vi meg, nydusjet og ordnet.

Som jeg nevnte tidligere, så hadde jeg jo et mission å utføre…

Dere husker vel mannen? Mannen i Tyskland?

Iallefal, alle ferieplanene våre ble ødelagt ettersom han hadde en master oppgave å skrive. Og så lang jeg visste så var fristen for å bli ferdig med den den 31 August. Og i og meg at han er Japaner, så er jo dette første pri.
Jeg derimot syntes ikke noe om den saken.
Så jeg var i Tyskland for et lite surprise visit.
Og alt var planlagt nøye…

Jeg tok sjangsen på at mannen jeg skulle besøke kanskje ikke var hjemme, eller ville sende meg på dør i sinne med tanke på at jeg kommer å ødlegger for masteroppgaven hans. Men for å være på den sikkre siden hadde jeg altså kjøpt han en aldri så liten gave. En boks med Raffaello, som han elsker og de 2 neste bøkene i serien han leser (og som han ikke greier å legge fra seg).

Opptil flere ganger var jeg generelt usikker på hvor vidt jeg burde gjøre dette, men jeg tenkte at jeg taper iallefall ingenting på det. Og jeg drar ikke til Japan før jeg har sett han. Ja, en kan gjerne si at jeg er sta(lker).

Her har vi altså gaven, som jeg tenkte å dytte i ansiktet hans om han skulle bli sint for at jeg kom.

Så var det bare å komme seg ut av hotellet og finne veien til trikken opp til hans hjem. Så etter å ha pratet litt med noen tyskere på stasjonen fant jeg ut hvordan jeg skulle komme meg opp til han. Jeg var så utrolig usikker på om han var hjemme, og da jeg nærmet meg huset hans og så at bilen hans stod utenfor hadde jeg aller mest lyst å snu og løpe andre veien igjen.

Men jeg ringte på døra, og med hjerte i halsen stod jeg der og ventet på at han skulle lukke opp døren. Og ja, det gjorde han jo, og jeg tror, med handa på hjertet, jeg kan si at det er noe av det morsomste jeg har sett i hele mitt liv. Han kunne virkelig ikke tro sine egne øye og stirret på meg i evigheter, helt lamslått, før han så etter en stund stakk hodet lengre ut av døren og tittet mot veien og så på meg igjen.

-Vet du om mannen som bor her er død?
-…. Hva? Hvordan?
-Tenkte jeg bare sku komme hit å sjekke…
-Du er gal!…
-Nei, jeg er på ferie.
-Jammen… Hvordan kom du deg hit?
-Jeg kan flyyyy. Nei, jeg tok toget vel!
-Jammen hvordan fant du frem til huset? Og hvordan visste du at jeg var hjemme?
-Jeg visste det ikke, men tenkte at du burde ha kommet hjem rundt denne tiden. Og jeg har gått rundt i hele nabolaget her. Skal du ikke invitere meg inn eller noe?
-Omg! Jooo, jo, kom inn!

Haha, og sånn foreløb det seg, og han kom til den konklusjonen at fordi jeg fant veien til han, og visste sånn ca når han var hjemme, så var jeg ikke så dum, egentlig. Jo, takk. I know!
Foreldrene ble like sjokkerte, “Hvem, sa du?” “Wictoria” “…. Hva gjør hun her?” “Ferie” “Du burde kjøre å kjøpe noe til henne å spise”

Ja, etter en times tid var han vel over sjokket, og jeg angret iallefall ikke på at jeg var en gal, sta kjærring og dro dit. Men det er en ting jeg angrer på; At jeg ikke hadde med et skjult kamera… Lover, er det beste jeg _ever_ har sett!

About wictorianart

Freelance artist and photographer based in Oslo, Norway. Mainly doing character design, concept art, illustration and wedding photography.
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

7 Responses to Tyskland III

  1. Julie says:

    Herregud! Så sykt tøft gjort! :-D Misunner deg litt av motet ditt altså ^^ Håper resten av tiden i Tyskland blir bra, ler litt av “du burde kjøpe noe til henne å spise”, hehehe..

    • wictorianart says:

      Tihi! Jaaa, men jeg var litt nervøs da! Men alt gikk jo bra, så jeg ser jo bare på det og tenker at det er fint! Resten av tiden i tyskland var kjempe bra. Kommer mer update senere! :D

  2. haha fantastisk, skulle gjerne sett ansiktet hans! xD

  3. Miina says:

    Du er så kul 8] Bra at han tok det bra da, jeg hadde nok vært livredd for at han bare skulle slenge døra i trynet på meg.

    Jeg savner bakeriene i Tyskland! Da jeg dobbe der så kjøpte vi ferske rundstykker til frokost hver eneste dag! Her i Norge får man bare tørre luft-rundstykker…

    • wictorianart says:

      Hihi, søta! Ja, men jeg var redd for det! Men det skjedde jo heldigvis ikke! haha, men jeg visste at det kunne skje ;P Haha!

      Jaaa, jeg elsker de ferske rundstykkene. la oss flytte dit asap !!

  4. Karoline says:

    Hihihi, du, altså <3 Ikke mer å si om den saken.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s