Twilight-assosiasjoner

Okey, so I’m going to type this in English, just because I really want everyone to be able to read my thoughts- No matter where you are in the world;

I just came home from the cinema, and watched Eclipse. It’s so amazing how those films make me feel. It’s nothing that makes my heart warmer, colder or make me feel more lonesome than this. When I see the films I’m just asking my self; “Is not life supposed to be something more? Can’t I have all those feelings that they do?”
I mean, to have such strong feelings for a person must be wonderful, it really makes you come alive. I always feel a little lonely the days after seeing the twilight saga. It feels like my life is so boring and lacks of feelings. Creds to the author who’s made such wonderful books, and creds to the persons who’ve made the movies so fantastic <3

På vei hjem i taxi’en slo en annen tanke meg. Jeg har jo opplevd dette selv, faktisk. Alle de sterke følelsene som Bella har. Vel og merke da jeg var 14 år og ble så utrolig forelska i en gutt som gikk på samme skole som meg. Han var den gutten på skolen som var annerledes en alle andre, han så ikke snill ut, var høy, mystisk og hadde rødt hår.
Og hvordan forelskelsen var? Jo, for kraftig spørr du meg. Jeg kan si jeg er glad for at jeg aldri har vært så forelska igjen. Jeg klarte ikke å gjøre noe i den perioden jeg var forelska i han. Jeg gikk bare frem og tilbake i klasserommet, hjemme, overalt. Jeg husker ennå de morgenene jeg våknet opp klokken 5 og 6 og det første jeg tenkte på var han. Og ved den tanken spredte alle sommerfuglene i magen seg, og det var umulig å sove videre.

Etter noen dager fikk jeg jo tak i nummeret hans, turte etter mye tenking å bare sende en melding. Jeg husker ikke hva vi snakka om, men jeg var jo overlykkelig. Det var vinterferie i den perioden, så jeg hadde en uke på å bare grue meg til å skulle møte han på skolen igjen. Jeg husker det var friminutt den dagen jeg og venninna mi støtte på han i gangen på skolen. Han kommer bort til venninna mi og sier; “Kan jeg låne henne litt?”. Jeg fikk helt angst, jeg ville faktisk kaste opp. Jeg greide ikke puste, ikke tenke eller noe. Hele verden bare svirra rundt meg husker jeg. Jeg ble desperat da venninna mi gikk og da han kom mot meg begynte jeg å rygge unna han, før jeg merket at jeg gjorde det og tvang meg selv til å stå i ro. Og jeg kan jo si at jeg husker ikke hva som skjedde etter det. Men jeg var dårlig resten av dagen, men ubeskrivelig glad.

Så videre gikk hverdagene mine bare i å tenke på han, møte han på skolen i friminuttene, få klemmer osv. Og jeg var like forelska som før. Jeg ble alltid kjempe oppjaget hver gang jeg så han, og ville alltid bare løpe vekk. Tok flere uker før jeg greide å bli kvitt skjelvinga mi i knær og kropp. Utenom det gikk jeg inn i en fase der jeg ikke greide å tegne noe annet enn ting som hadde med meg og han og gjøre.

Dette er en av tegningene tegnet da jeg var 14 eller noe sånn.

Her har jeg laget en tegneserie av et liksom møte med han.

Ja, dette var vel en av de første tegningene.

Som sagt hadde han jo rødt hår.

I denne perioden skulle han bort på en 2 ukers ferie tror jeg.

Som dere ser så levde jeg virkelig i min egen lille fantasiverden.

Og tydeligvis hadde jeg en ting for vampyrer også.

Jeg husker fremdeles at jeg hadde problemer med å se han inn i øynene de 6 første måndene. Det tok meg så lang tid før jeg greie å holde blikket hans. Ellers tok det meg 2 sekunder og jeg måtte se ned. Husker fremdeles at han pleide å si ting som; “Se på meg”. Selv om jeg følte han var min Edward Cullen var jo selvfølgelig ikke hverdagen vår fylt med sånne dramating som i twilight-serien. Det gikk fordet meste i kontrollerte møter ( min mor passet jo på her), turer til sentrum i den lille bygda jeg bodde i eller at han sovnet av når han kom på besøk til meg fordi han hadde sittet oppe hele natten og spilt WOW. Jeg satte vel aldri pris på det, haha. Men jeg var så forelsk så jeg overså det jo.
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker vårt første kyss. Antagelig var jeg så redd at jeg ville tisse i buksene mine. Vi holdt ut i sikkert ett år før det faktisk ble slutt mellom oss. Det husker jeg så utrolig godt. Jeg fikk noe lignende annfall som Bella fikk. Jeg satt på rommet mitt og hylte og hylte. Mamma ble jo kjempe bekymra og lurte på hva som skjedde. Og ingenting greide jeg å si. Jeg var totalknust i flere dager etterpå. Her er forsåvidt et resultat av den dagen;

Senere tegnet jeg denne, som heter Lost love;

Det kan virke som om jeg tegnet alle følelser jeg hadde på denne tiden.

Etter en stund ble vi jo sammen igjen. Og jeg var nesten like forelska som jeg alltid hadde vært. Altså…. Det er ikke vanlig å være forelska så lenge, det pleier som regel å gi seg og blir “roligere” etterhvert. Men det gjorde ikke det. Jeg var alltid konstant blind av forelskelse og jeg hadde bare øyne for han.

Altså dette tyder jo på at det var et trekantdrama og sjalusi en gang i tiden.

Noe mer trenger jeg ikke si om den perioden egentlig.

Vi var faktisk sammen i 2 år og 2 dager. Og siste gang det ble slutt mellom oss var det samme reaksjon fra min side igjen. Konstant hyling og gråting. Jeg hadde revet i stykker hele blomsterbuketten jeg hadde fått av han to dager tidligere. Så da mamma kom opp på rommet mitt og de hvite blomstene ligge strødd rundt om hele rommet mitt skjønte hun jo hva som hadde skjedd denne gangen også. Jeg brukte virkelig lang tid på å bli ferdig med han.

Jeg kan helt ærlig innrømme at jeg aldri har vært forelska på denne måten noensinne igjen. Og jeg har alltid vært veldig glad for det, for det er noe av det mest slitsomme jeg har vært gjennom følelsesmessig. Å være så forelska at du bare lever for det andre menneske og ikke bryr deg om noe annet. Men når jeg ser Twilight Saga’en, da får jeg lyst til å føle alle disse tingene igjen. Bare det å føle så mye for en person liksom, å ha et så sterkt ønske om å være med en annet menneske på den måten. Jeg er veldig sikker på at om 2 mennesker er ment for hverandre og de hadde disse følelsene for hverandre så ville de virkelig være lykkelige resten av livet.
Derfor tviler jeg på at jeg noensinne vil bli 100% lykkelig. Jeg har jo ikke vært forelska siden jeg var 16. Iallefall det jeg beskriver som forelska. Betatt, jo, men egentlig ikke mer enn det. Jeg tillater ikke meg selv å bli forelska lengre heller, jeg liker ikke å miste kontrollen på livet mitt på den måten.

Men bare ja, de twilight filemene altså… Kjenner meg så igjen i de følelsene som spinner rundt der. En annen sak er at jeg aldri tegner følelsene mine lengre. I alle de bildene over kan man virkelig se hva jeg tenker og føler, det har jeg bare slutta med. Tror jeg følte det ble for privat og nesten flaut og vise frem tegningene sine da. Dette er også første gangen jeg ærlig innrømmer hva tegningene betyr. Nå er det jo ikke flaut lengre, heller bare morsomt. Men jeg kunne ikke tenke meg å tegne det jeg føler, liker ikke det. Mine følelser er mine følelser :)

God natt <3 Dette ble vel litt privat, men jaja^^

About wictorianart

Freelance artist and photographer based in Oslo, Norway. Mainly doing character design, concept art, illustration and wedding photography.
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

11 Responses to Twilight-assosiasjoner

  1. June says:

    Åååå 14 år gammel Wic! Søtt! :D Jeg gjorde AKKURATT det samme med tegningene da jeg var yngre:P Tegnet masse som jeg forklarte bort som eeeeeegentlig var hvordan jeg følte meg eller tanker jeg hadde.. kanikke helt skjønne at jeg turte:P

    Men det kommer nok en Edward en gang skal du se:) Selv om jeg tror det er få som opplever like sterke forelskelser (les: obsessions) når de er eldre.

    • wictorianart says:

      Ja, jeg syns det er litt rart. jeg har ofte lurt på hvorfor man får så sterke forelskelser når man er ung. Jeg tror ikke det hører til voksenlivet egentlig, men jeg skjønner ikke hvorfor. Blir man følelsesmessig lamma når man blir eldre, eller hvordan er det? Hvorfor er det ikke vanlig å forelske seg på den måten lengre? ^^
      Jeg har hørt noe si at de aldri har opplevd sånn forelskelse jeg snakker om her. Hehe

  2. ninja says:

    Er viktig å huske at slike filmer er lagd for å vekke de følelsene du får da.. :) Er jo fantasi..og det er jo det som gjøre det så gøy å se slike filmer – å kunne “oppleve” ting man ikke gjør i hverdagen. Har også opplevd å være betatt av noen, men tror grunnen til at følelsene oppleves så annerledes når man er ung, er at det er da de oppleves for første gang. Det å være forelsket i noen..”in love”, er for meg å vite at man elsker den andre personen mer enn noe annet. Tror ingen kan være 100% lykkelige med alt, men jeg føler jeg er så tilnærmet 100% lykkelig jeg kan bli i mitt forhold med Joachim :) Så det er vel et bevis for at man ikke trenger å være “overdrevet betatt” av den andre personen for å ha et lykkelig forhold.

    • wictorianart says:

      Jeg har alltid vært så glad for deg og Joakim. Med tanke på at dere var så heldig å finne hverandre når dere var så unge, det er jo helt spesielt. Jeg skulle ønske jeg hadde funnet mannen min når jeg var ung. Følelser ass. Men ja, elsker twilight filmene, de forklarer virkelig hvordan ting kan være og har vært. Jeg vet det er mange som syns twilight er så kvalmende, men jeg liker de så godt jeg <3

  3. Michael Larsen says:

    wæææææh, hvor mye penger tar du for å tegne et nytt motiv med totoro????
    mail me :D

  4. marielle85 says:

    Så koselig at du tør å fortelle så personlige ting. Det står det respekt av :)

  5. Hegelill says:

    Wow! Du var jo enormt flink allerede da. Jeg har savnet etter det jeg; en måte å virkelig kunne uttrykke meg på. Det har jeg alltid ønsket at jeg hadde.

    Vær glad for at du har den gaven og at du har opplevd det å være helt oppslukt i en annen person. Ikke mange opplever det er jeg redd (sånn i virkeligheten og ikke bare en kjendis eller karakter på film eller tv mener jeg da). Det er nok en god erfaring å ha med seg ;)

    God natt fra meg :)

    • wictorianart says:

      Hihi^^ Ja, jeg har hørt at mange ikke har opplevd å ha så sterke følelser for noen, så jeg tar det med meg videre og skjønner at det er mulig. Tusen takk!:D

  6. Du har så fint talent ;D

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s