2 nights left and 1 day

Ja det stemmer det. Nå sitter jeg her i sengen min, som alltid og skal sove skjønnhetssøvnen min. I morgen er det jo bare.. En totalkjedelig dag med rydding, vasking, vasking og atter vasking. Det skal tross alt se plettfritt ut her. Det blir spennende å se hvor godt jeg får det til.

Så skal jeg donere såpe og mat til Alex, sykkelen min til “liksom”-vennen Kuniyoshi… Jada, for dere som har fulgt med å lurt på hvor Kuniyoshi ble av; Neida, han syns bare ikke vi (Jeg, Kine og Benechan) var så interesange lengre da jenta han er forelska i (regner med det iallefall med tanke på fraværet) kom hit i jula. Så etter det har jeg ikke hørt en drit fra han. God venn… Jaja, men det er jo typisk japanere. Uansett, jeg ble nesten glad da han sendte melding til meg i går, men det var bare for å spørre om han kunne få sykkelen min…….. Jaja, jeg fikk utnytta han mye verbalt mens jeg var her da. Fått prata masse japansk med han de første måndene, så det er jo kos.

Og hva har ellers skjedd i dag? Jo jeg har tegna.

Så har jeg prøvd å forestille meg hvordan det er å komme hjem til Norge, men det føles bare uvirkelig egentlig. Jeg føler liksom at.. Jeg bare kunne vært her i flere år. Nå er jeg liksom så vant til å være her og så lenge jeg får tegne så er jeg fornøyd.

Inni hodet mitt skal jeg liksom bare hjem til Norge og “starte en ny fase av livet”. Men jeg skal jo egentlig ikke det. Det er jo rett på skolebenken så og si, fortsatt studere japansk ja. Men arbeids- og treningsforholdene blir mye bedre. Og så kommer kulden også. Men heldigvis varer den ca i 2 månder før det blir varmt igjen, så det går nok bra.

Uuuh, jeg har så mange planer fremover nå, så jeg kommer til å være så utrolig opptatt. Og jada, jeg kommer til å blogge! ^^

About wictorianart

Freelance artist and photographer based in Oslo, Norway. Mainly doing character design, concept art, illustration and wedding photography.
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

20 Responses to 2 nights left and 1 day

  1. Marie says:

    God tur hjem!

  2. silverfoxfang says:

    Gambatte med vaskingen og ryddingen ^^

    Flott tegning :), veldig tankefull …(får meg til å assosiere at mennesker har masker)

  3. Liv Elin says:

    glæææææde mæ t å se dæ igjen!!!

    d ska bli storm her i kveld, fra to kanta…men æ trur d no ikkje før æ får se d.

  4. ingern says:

    Mhh, du har helt sikkert merka at Kuniyoshi er ganske anderledes enn de fleste japser. Jeg elsker at han er så positiv og vennlig, og det er ikke rart at mange jenter mistolker det. Jeg er vel kip og sånn, men det føles ikke så fint for meg at masse jenter tror han er interessert i dem. Han bestemte selv at han ikke skulle henge aleine med en jente mer, selv om det hadde vært ok for meg med noen vi faktisk kjenner som garantert ikke misforstår. Vi har prata MYE om det her og hvis han har holdt seg unna dere kan det være fordi han er redd jeg skal bli såra igjen.
    Men så skal det sies at han har det med å være bestis en stund, også finne på noe med en av de andre 300 bestevennene sine en stund, før han kommer tilbake igjen… Jeg tror han tror at alle har det sånn, og at han rett og slett ikke skjønner at folk blir såra.
    Sorry for lang kommentar. Hilsen kjæresten til Kuniyoshi.

    • wictorianart says:

      Vel, verken jeg, Kine eller Benedicte har trodd at han har vært interessert. jeg særlig, har vært _veldig_ takknemmlig å ha han som venn, rett og slett fordi han aldri har gjort som de andre sleske japanske guttene- nemmlig prøvd seg. Han og 2 andre japanske gutter jeg kjenner er de eneste som har holdt seg unna, som jo har vært veldig fint.
      Jeg vet også at han har mange venner og hele pakka, men det er ganske… Ja jeg vet ikke, vi har liksom invitert han på så mange ting nettopp fordi han er venn og ingen ting annet, og da er det veldig frustrerende når han bare plutselig forsvinner.
      Og ja, jeg skjønner han ville være sammen med deg så mye som mulig, alene osv. Men når dere liksom er i 2. etasjen i samme blokk som oss skader det jo ikke å bare stikke innom å si hallo i ny og ne. Eller invitere oss ned som en stor gruppe til deg og Cat.
      Men nå vet du iallefall at ingen av oss 3 jentene noensinne har mistolket Kuniyoshi, jeg har aldri aldri trodd han har vært interessert. Jeg har alltid skrytt av Kuniyoshi til alle nettopp på grunn av dette. Jeg har sett jenter rundt meg her i Japan som derimot har trodd i noen dager at han er interessert.
      Jeg syns det er veldig fint at dere ble sammen jeg da, for han var virkelig _virkelig_ lost i deg. Og jeg har skjønt det lenge. Men bare husk at, man tjener ikke på å hindre kjæresten sin å være sammen med vennene sine, for da blir de som regel ulykkelige :) Men nå vet jeg ikke om det er tilfelle da.
      Jeg bare vet at jeg har opplevd å ikke få møte bestekompisene mine før, og da har jeg brytt ut av forholdet.

      Men japp, jeg syns det er bra dere er sammen. Kuniyoshi er en bra kar! Og jeg er 100% sikker på at han _aldri_ har vært interessert i noen andre her. Jeg klarer bare ikke la være å irritere meg over at han bare forsvinner liksom, fordi vi ikke var så viktige venner likevel. Det føles på en måte som at vi bare var en underholdningsstasjon til du kom om du skjønner, og det er det som er litt kjipt. Jeg blir ikke såra, jeg blir bare oppgitt:P

      • ingern says:

        Er veldig enig i at det ikke er rett å hindre kjæresten i å være sammen med bestisene sine, og som jeg sa så var det han som bestemte at han ikke ville være på tomannshånd med jenter mer. Men han trenger nok en liten redefinisjon av bestevenner. Kjenner også godt igjen den følelsen av at “Vi var ikke så viktige likevel”. Det var veldig sånn jeg følte meg da jeg satt i Norge og følte at han plutselig ikke var så optatt av å gjøre noe godt inntrykk på meg lenger, og at det som var så tungt for meg ikke så ut til å være så viktig for han.
        Og jeg tror ikke egentlig at noen av dere er interessert i han eller noe, men det kunne ha skjedd. Som du sa så har du lagt merke til jenter som får det inntrykket og det har jeg og, men det er ikke så rart… Har nok vært for lenge i Japan, og jeg vil bare får sagt at det ikke hadde blitt så mye drama om han hadde latt meg bli kjent med folk før han ødela alt, og jeg er ikke noen sånn psycho som sletter jentenummere fra telefonen til typen og sånn :P Men det er vanskelig for meg at han er aleine hjemme hos eller vaffel sover hos jenter som er vildt fremmede for meg, spesielt når han ikke engang forteller at jeg finnes. Skulle ønske at han hadde stoppa og tenkt over hva jeg kom til å føle om saken først. For deg høres jeg sikkert ut som en skikkelig tulling, men jeg kunne nok ikke hatt den typen forhold som du har, og vaffel nå i begynnelsen så trenger jeg mye bekreftelse, for jeg er veldig usikker.
        Han har ødelagt veldig på det området, og det trenger å bygges opp igjen, så helt erlig så er jeg egentlig litt glad for at han faktisk er forsiktig og holder ord når han først har sagt det.
        Men jeg er veldig glad i han, og jeg stoler på han, bare tør ikke ennå å stole helt på at han ikke kommer til å skuffe meg igjen, men det begynner å komme seg:)
        Tilbake til vennetingen, så er han jo veldig sånn av og på. Når han er der så er han jo kjempekos, men så er det plutselig noe annet som krever oppmerksomhet. Det er vel litt dårlig gjort av han å gi inntrykk av at han er så veldig nær venn når han ikke har tenkt å fortsette sånn, men han er jo veldig impulsiv, og tenker ikke alltid så langsiktig. Han er liksom så opptatt av å gjøre ALLE til lags hele tiden. Har prøvd å snakke med han om det også fordi jeg har andre venner (som også er venner av han) som har fått litt sjokk over at han plutselig bare “blir borte”. Han kommer jo ikke til å forandre seg, men kanskje han kan begynne å tenke litt.
        Jeg skal ikke late som om jeg ikke er glad for at han fokuserer på meg og vil passe på å ikke såre meg igjen, men skulle ønske han hadde tenkt over det litt tidligere og ikke gitt inntrykk av at han skulle være så mye mer enn det han egentlig var og gi forventninger.
        Men du ser’n vel når du skal overlevere sykkelnøkkelen? Da kan du jo enten fortelle han hva du synes, eller bare late som ingenting, hvis du heller vil ;P

      • wictorianart says:

        Joda han var her med Shinya for 3 timer siden, jeg orket ikke si noe.

        Men jeg må bare spørre.. Er jeg en av disse “jentene” du prater om?:P Eller er det andre jenter du prater om at han er på tomannshånd med og sover hos? Jeg klarer liksom ikke se om det er meg du snakker om eller om det er andre jenter.

        Jeg må jo si at jeg syns du høres veldig sjalu ut, men jeg skjønner også det på en måte fordi du sitter i Norge og han i Japan, og når man da føler at man ikke har samme kontrollen som man ville hatt hos en som var i nærheten i Norge, og man ikke ses så ofte så bygger nok sjalusien seg opp på en annen måte for noen. Jeg har vært heldig og ikke vært sjalu mens jeg har sittet på andre siden av verden. Jeg orker rett og slett ikke være sjalu. Det er ikke sunt. Så for din egen del (for at du skal ha det fint og overlevelig i hverdagen) så bør du venne deg av med sjalusien da. Prøve i det minste. Jeg mener ikke noe stygt med det jeg sier nå altså. Jeg bare husker da jeg var 16 så var jeg sykelig sjalu og om kjæresten var vekke, på fest e.l og det var ikke en morsom hverdag. Men så lærte jeg meg bare å ikke være sjalu, og gi tillitt til den jeg er sammen med, og min verden ble iallefall mye lettere å leve i. Hvordan jeg lærte meg å ikke være sjalu, det vet jeg ikke. Så der kan jeg ikke gi noe råd hvertfall.

        Jeg har jo kjæreste i Norge og ja, det er nesten umli å gi samme type oppmerksomhet som da man var sammen i “samme verden”, så jeg tror ikke du trenger å tenke sånn på det altså. Jeg har jo prata med Kuniyoshi helt siden jeg ble kjent med han, og han har alltid sagt at han ventet på en spesiell en. Men en ting jeg har lurt på er hvorfor du ble sammen med han, fordi jeg har jo hørt fra Cat at du har sagt at han lyver mye (hvite løgner vel og merke), og jeg har selv opplevd de. Men jeg har valgt å bare ta det som en del av han da. Men i et forhold ville jeg ikke akseptere det.

        “Jeg vil bare får sagt at det ikke hadde blitt så mye drama om han hadde latt meg bli kjent med folk før han ødela alt,” Er jeg, Benedicte og Kine en av disse? Er vi ikke… på en måte akseptert siden vi er Cat’s venner? Og så tenker jeg… Isåfall måtte han jo vente til Desember før han kunne bli kjent med oss, sånn at du kunne bli kjent med oss også. Eller misforstår jeg nå?:P

        En annen ting; Det kunne ikke skjedd at verken jeg eller Benedicte eler Kine ville blitt forelska i Kuniyoshi, Ikke vår type mann. Men det er heller ikke lett for deg å skjønne det, når du ikke kjenner oss, og bare er innom bloggen osv. Så jeg skjønner frykten for det.

        Jeg håper iallefall dere får til å få dette forholdet til å fungere da. For han har jo venta på deg ganske lenge ettersom jeg har forstått. Og jeg skjønner at det har skjedd ting og tang i fjor ut fra det du sier som gjør at du er utrygg på han. Men jeg håper dere får det til likevel, tross avstanden og det hele. Det er bare å bestemme seg for å stole på hverandre, no matter what, så går det bra. Men haha, jeg må innrømme det er litt drama, men sånn blir mann av å leve med Japanere. Japaneres hverdag er jo en J-drama serie XD

        Men hvordan skal du gjøre det? Skal du flytte til Japan etterhvert kanskje? Kan ikke han komme til Norege?

      • ingern says:

        Nei, blir gjerne sånn. Ofte jeg har noe kipt jeg vil soudane med han om, men så bare er han i så godt humør så orker ikke begynne :P

        Og for å svare erlig på spørsmålet så er du en av de jentene jeg mener. Jeg tror ikke at du er interessert i han eller noe, jeg har jo hørt at du har type i Norge og sånn. Men det hadde ikke vært så rart om du fikk inntrykk av han var interessert i deg, og han gjør liksom ingenting for å unngå at det skjer. Det er andre eksempler på at han blir invitert av jenter som han ikke kjenner så godt på å bli med steder da er ganske naturlig, vaffel i Japan, å tolke at det er en date. Men han bare blir med på sånt uten å tenke på det.
        Det blir litt det samme som vennegreia, at han legger opp til en del forventninger som han ikke har noen som helst intensjon om å følge.
        Rundt jul fikk han sikkert hundre mail fra jenter som ville på juledate, og det er ikke alltid man føler seg så spesiell når så godt som alle tydeligvis tror de har sjans på gutten din XD
        Og det artige(og litt skumle) er at jeg pleide å være ganske lax. Hadde en type en gang som våkna opp etter en fyllekule i samme seng som en venninne av meg og ble liveredd for hva han hadde gjort dagen før, men jeg ble ikke sjalu av det(nå kjente jeg jo denne jenta og visste dessuten at hun var lesbisk, men likevel…:P) og den forrige japanske typen min fortalte alltid at det var så mye lettere å være sammen med meg fordi jeg ikke var så mistenksom. Men av en eller annen grunn så gjør Kuniyoshi meg mer sjalu enn jeg tror jeg har vært i hele mitt liv.
        Det kan jo være den vanskelige situasjonen. Veit ikke hvor mye du har hørt (merkelig hvordan alle bare veit ting XD), men vi var altså ikke sammen før jeg kom til Japan i jula. Han hadde gitt meg et slags løfte, men jeg følte at jeg hadde ikke noe å si. Avstanden er jo èn ting, og det blir verre av tidsforskjellen, for da kan jeg ikke få tak i han når jeg virkelig trenger han og sånn. En gang ringte jeg hele natta og fikk ikke sove XD Også er det følelsen av at jeg ikke har sjans til å ta del i livet hans, og for eksempel bli kjent med de nye vennene hans og sånn. Ikke at jeg trenger å kontrollere han, men jeg føle meg rett og slett helt maktesløs.
        Også følte jeg at han ikke trengte meg i det heletatt, for han så ut til å ha det så greit uten meg, mens her satt jeg som en idiot og lurte på om jeg skulle ta en av de største sjansene i livet mitt så langt. Også noe vi fikk snakka om da vi møttes (Ja, jeg veit. Pratpratprat, men jeg er som sagt en usikker person og da må jeg si ting rett ut og få svar på dem).
        I tillegg hadde jeg en veldig vanskelig avgjørelse å ta, og ganske sterk skyldfølelse som veide ganske tungt på meg den tiden, og som jeg fortsatt lever med nå, kan jo være litt av grunnen til at jeg ikke har kommet over det ennå. Igjen, veit ikke hvor mye du veit om akkura det, eller om du har noen erfaring med lignende, men det er ganske hardt.
        Hvorfor jeg ble sammen med han på tross av alle disse tingene og på tross av at han ofte kommer med små løgner? Vanskelig å si… :P Jeg kan ikke noe for at jeg er glad i han, og jeg veit ikke hvorfor, med alle de vonde følelsene han har greid å gi meg uten engang å mene det. Men da vi fikk prata ut i jula så har jeg vaffel innsett at han har samme greia for meg, selv om jeg er dramaqueen og mendokusai onna så er han kan han ikke for at han er glad i meg likevel. Og det er en begynnelse:)
        Jeg har absolutt ikke lyst til å være så sjalu, for jeg synes selv mennesker som er sånn er håpløse. Derfor er det ett av nyttårsforsettene mine, og jeg prøver å jobbe med det(for eksempel synes jeg du virka veldig koselig det lille vi snakka sammen, og deg har jeg faktisk sjans til å bli bedre kjent med).
        Men jeg synes faktisk ikke det er for mye å be om at kjæresten min er litt forsiktig med hva slags inntrykk han git, og egentlig synes jeg ikke det er for mye å be om at han lar være å sove hos eller gå på playdate (da er det snakk om bare de to, som gjør noe datete) med jenter jeg ikke kjenner. Som sagt, hadde det vært en venn eller noen jeg hadde fått blitt kjent med så hadde det vært helt ok for meg, det var han som sa det ville være “rart” for han etter at vi ble sammen. Han sier han ikke skal sove hos Narumi lenger en gang, selv om det vaffel er helt i orden for meg… Men for en gang skyld føler jeg at han tenker på mine følelser når jeg ikke er der også, og da må jeg jo bli litt glad.

        mh, Egentlig har jeg ikke hatt inntrykk av at dere var spesielt venner med Cat, for det virker ikke som om dere gjør noe særlig sammen eller inviterer henne (eller kanskje hun ikke kommer, I don’t know :P), og jeg veit ikke hva jeg hadde tenkt om dere hadde vært det. Kommer vel litt ann på hva slags inntrykk jeg hadde fått fra henne. Skal sies at jeg virkelig aldri har tenkt noe videre over Kine, for jeg leser bloggen hennes ofte og hadde dessuten møtt henen før og hun gir ganske sterkt uttrykk for personligheten sin XD Benedicte har jeg egentlig ikke hørt noe særlig om eller fra. Litt stille kanskje?
        Også må du vite at jeg hadde virkelig ikke noe imot at dere ble kjent eller dro ut og lekte sammen, eller hadde fest hjemme og sånn. Jeg må da ikke shaporone hvem han skal være venner med :P Men når det gjelder å være hjemme hos hverandre to og to (og igjen, dette er nok mye mer big deal i Japan enn i Norge, men…) så synes jeg godt han kunne ha driti i det fram til jeg eventuelt kunne blitt kjent med disse menneskene (som da inkluderer deg, nothing personal ^^;) for han burde forstå at det gjør meg usikker. Jeg han betyr nok for meg til at jeg kan ofre noe så lite. De fleste guttene som jeg ser på som nære venner er uansett folk han allerede kjenner, sånn som Alex, og hvis det er venner som jeg bare har møtt for kort tid siden så betyr han faktisk mer for meg enn det å måtte være i enerom med dem.

        Japan blir veldig drama XD Ut fra hva jeg hører fra de andre universitetene virker det som om det er ti ganger værre på Josai, og det er kanskje ikke så veldig overraskende f^^; Men en ting vi som var der begge oppholdene våre har fått oppleve er at Japan virkelig kan få ut det verste i nordmenn. Men så er det jo en masse gode ting også *^^*

        Sorry, jeg spammer bloggen din :p

      • wictorianart says:

        Tjaa.. Om du hadde lest bloggen min tror jeg du ville skjønt at jeg ikke var “en av de jentene”. I og med at jeg ikke syns japanske gutter er noe fine, og det nevner jeg jo ofte, og i tillegg til at jeg klager _hele_ tida på at det ikke går ann å finne seg venner her fordi guttene tenker bare med pikken. Og jentene syns det er morsomt å snakke om første gang de kyssa osv- det syns ikke jeg. Og nettopp fordi Kuniyoshi bare har villet være venn (og det har jeg aldri betvilt i det hele tatt. Syns signalene hans er veldig klare jeg. Men nå har jeg vokst opp med gutter siden jeg var liten, så jeg tolker kanskje gutter bedre enn andre) så har han fått lov å være så mye sammen med meg/oss. Hadde han vært som de andre kunne han bare driti å dra for å si det sånn. Han er liksom den eneste samtalepartneren jeg har hatt. Nettopp fordi jeg har sluppet å be han reise til helvette.

        Joda vi og Cat er gode venner men siden Cat prioriterer å kjøpe klær har hun ikke råd til å være med på ting osv. Så derfor er hun ikke med så ofte fordi hun bruker opp alle pengene sine. Og Cat var litt som Kuniyoshi i julen, “glemte oss andre” da du kom. Men dere to er jo som sydd sammen ettersom jeg har forstått da. Hørte jo at hun til og med sletta noen fra FB fordi hun ble så forbanna på den personen fordi hun hadde vært slem med deg XD

        En annen ting er jo at… Det er litt merkelig at Kuniyoshi skulle sitte i Japan og passe på alle jentene han var med når du hadde kjæreste. Du såra jo han også på den måten. Altså.. du skal få lov å ha kjæreste og kreve all din rett på Kuniyoshi, mens han må egentlig bare… ikke kan ha kontakt med jenter alene. Er ikke det litt urettferdig?

        Men ja, jeg ser så utrolig godt at det er vanskelig for jenter å se at Kuniyoshi ikke vil noe mer enn å være sosial. Det er veldig mange av de jentene som kommer til Japan som for det første er unge, og som for det andre ikke har hatt noe erfaring med gutter. Og plutselig får de masse oppmerksomhet fra en dude og blir forvirret av det. Jeg tror mye skyldes det- om er nordmenn det er snakk om?
        Men jeg vil iallefall bare at du skal vite at du har aldri hatt noe å frykte fra meg når det kommer til Kuniyoshi. Og jeg prøvde å komme i kontakt med deg i jula da du var her, i og med at Cat prater om deg hele tida. Men jeg følte at du trakk deg litt unna, så jeg tenkte du kankje ikke var noe interessert i å bli kjent. Jeg skjønte ikke hvorfor da, men jeg skjønner jo hvorfor nå- om du har følt meg som en trussel.

        Og det er helt greit at du spammer bloggen min, for det første får du kanskje se at jeg ikke har vært en trussel og det kan kanskje lette noen tanker for din del? Og for det andre er det godt å bare få prate litt om sånne her ting uansett.

        Forresten så har Kuniyoshi bare vært alene sammen med meg 1 gang :P Og det var fordi jeg ville at han skulle lære meg å lage mat. Trodde du det var flere?

        Jeg beklager at du har fått så feil inntrykk av meg altså. Mange tolker meg feil fordi jeg er utragerende og sosial og har null problemer å prate med folk. En annen ting er at visse senpai-jenter har fortalt alle mennesker i togane at jeg er en hore og en tøs og har meg med masse japanske menn/gutter noe som er litt interessant fordi det er jo faktisk omvendt. Det er ikke jeg som driver å tuller rundt med gamle menn gitt. Fikk også høre at vi hadde harem her. Så om du har snakka med disse “visse”-personene så kan jeg skjønne at du har vært litt bekymret :P

        Men du har iallefall sjangsen til å bli kjent i Norge om du vil^^ helt opp til deg selv. Jeg kan virke veldig hard her jeg skriver, men jeg sier nå bare det jeg mener og orker ikke pakke ting inn osv XD

      • ingern says:

        Faktisk så fikk jeg mer inntrykk av du syntes asiatiske gutter er veldig søte(sorry, derfor jeg trodde han gutten i den forrige posten var typen din ^^;), men jeg skal innrømme at jeg ikke har lest så veldig mye, bare litt her og der ^^; Og jeg kunne jo ikke vite hvordan du var overfor oppmerksomhet fra gutter. Men hva du gjør er uansett ikke min sak og du skyldte meg ingenting, så jeg hadde jo ikke noe jeg skulle sagt til deg. Og slapp av, jeg veit hvilke sempaier du tenker på og jeg kjenner dem godt nok til å ikke ta sladderen dems på alvor XD Det er ikke bare koselige ting de kommer med nei^^;. Men hvis du kjenner dem så veit du sikkert at det er en del som synes det er helt fett at japsegutter oftets kun er ute etter pulings, også er det de som later som om de ikke skjønner det (har selv vært der, hang med folk og påsto at de var vennene mine, selv om jeg egentlig visste at de bare hang med meg for de trodde de skulle få seg noe, og det var helt idiotisk av meg).
        Da jeg dro tilbake til Norge så ga Kuniyoshi meg et løfte om at han ikke skulle være “utro” mens jeg var borte. Jeg sa at det kunne jeg ikke be om, men han insisterte på det. Når han først har gitt det løftet så regner jeg med at han holder det. I tillegg så visste jo han at jeg ikke var “fri” til å være hans da han først gikk inn og snudde opp-ned på livet mitt(skal ikke påstå at jeg ikke lot han gjøre det men), og da må han nesten ta litt ansvar,(som ikke er hans sterke side, tror jeg vi har fastslått XD) hvis han er noen slags venn i det heletatt…
        Da han spurte om jeg ville bli sammen med han og så ga meg det løftet, så satt han meg til å ta en veldig vanskelig og vond avgjørelse om han, og selv om jeg er enig i at det er litt urettferdig, så synes jeg han skyldte meg å ta litt hensyn til mine følelser. Sjalusi og usikkerhet er noe dritt, det var bare noe jeg ikke råda over. Litt som forelskelse så bare kom det veldig brått på og jeg visste ikke hvordan jeg skulle bli kvitt det, og jeg følte meg ikke bare nedfor for at han ikke virka som om han brydde seg om hva jeg syntes, men jeg var også sur på meg selv for at jeg hadde de følelsene som jeg ikke kunne rettferdiggjøre. Og følte som sagt at jeg ikke hadde noe å si, for han var jo ikke “min”.
        Men alt jeg kunne var å fortelle han hvordan jeg følte det og be om han kunne ta hensyn til det. Hvis han ikke viste meg da, hvordan skulle jeg vite om han kom til å ta hensyn til meg når vi ble sammen?

        Cat har vel en tendens til å overshoppe litt jo XD Veit ikke helt hvorfor jeg har tenkt det. Hender jo hun forteller at hun legger seg klokka 9 om kvelden for at hun ikke har noe å finne på, selv om hun bor i ei blokk full av klassekammerater, og som for eksempel i det innlegget her nevner du jo bare dere tre, og synes liksom alltid jeg bare har lest det overalt, så bare har ikke trodd at det var noen spesiell connection der :p
        I jula så var dere vel en del bortreist, trodde jeg da. Det var jo fest to ganger, Kine og Benedicte var vaffel på den ene. Det var ingen som liksom foreslo å invitere noen ellers, men egentlig så trengte jeg litt rolig tid sammen til å finne ut av følelsene og bli trygg på han igjen, og da hadde jeg veldig lite lyst til å konkurrere om oppmerksomhet(han skal jo alltid være over alt hele tiden XD). Dere har jo hatt tre-fire måneder til å leke på, og jeg hadde èn måned på å ordne opp, som dessuten var pakka full av andre ting, både for han og for meg. Og vi var faktisk bare i Togane noen få ganger, for det meste var vi i Tokyo eller rundt i Chiba-området.
        Tror uansett ikke at det hadde vært noen veldig god setting for meg å bli kjent med dere på, om du skjønner hva jeg mener^^;. Jeg prøvde å prate vanlig de få (to?tre?) gangene vi møttes, men jeg blir litt sjenert rundt masse folk jeg ikke kjenner, og ekstra nervøs da, så kom vel ikke så mye lyd ut av meg :P
        Har egentlig aldri trodd at du var interessert i han sånn, eller at at han var det i deg. Han har vært veldig klar på at dere bare var venner. Men som sagt, det hadde ikke vært noe rart om du hadde trodd det, og det er jo ikke snakk om bare deg liksom. Ikke bare nordmenn, men japser også. Hvis han føler at han er såppas nær venn med noen at han kan dra hjem til dem uten at det blir noen misforståelser, så burde de også være nære nok til at han kan fortelle at han har en skuina hito. Men så pleier han vel egentlig ikke å snakke så mye om seg selv.
        Når han møter noen kan han umulig vite hvordan de er, og når han ikke tenker seg om så gir han fort inntrykk av at han er interessert på en annen måte enn han er. Og det innebærer (ihvertfall som regel i Japan:P) å ikke uten videre si ja til en invitasjon hjem til en jente. Det var sikkert anderledes med dere og alt sånn, whatever, men det er noe han tar lett på. Det er kipt for de det gjelder fordi de kanskje blir interessert og så blir skuffa, og det er kipt for meg fordi jeg føler ikke at han setter pris på å være sammen med meg, og føler meg heller lite spesiell når en masse jenter tror de er på flirtern med han.
        Så hvis han bare ganbarimaserer litt så skal jeg ganbarimasere litt, så tror jeg at ting vil ordne seg igjen. Føler meg ganske mye bedre etter i dag faktisk :)
        Hvordan fremtiden blir veit jeg ikke ennå. Har følt i det siste at jeg kanskje vil bo i Japan, selv om det er mye med landet jeg virkelig ikke liker, men savner det liksom likevel. Men Kuniyoshi virker ganske seriøs med å lære seg engelsk(selv om han er flau og nekter å vise meg XD) og han har jo lært seg norsk litt også, han kan vaffel reise :) Kanskje jeg slipper å være den som reiser hele tiden.

      • Visse senpai-jenter hørte om denne kommentaren fra en liten fugl, og vil bare oppklare et par ting. Selv om visse senpai-jenter muligens kan ha sagt at de synes en viss kouhai-jente oppførte seg en smule tvilsomt ved å gå på diverse one-on-one dates med en rekke japanske gutter (dette er Japan, darling – hva som kvalifiserer som date er annerledes her enn hjemme) når hun hadde en kjæreste hun visstnok var stormende forelsket i i gamlelandet, har de aldri spredd rykter om at hun var en tøs som har hatt seg med halve byen. Visse senpai-jenter var under det inntrykket at en viss kouhai-jente (til tross for tydelig oppmerksomhetstrang) faktisk var trofast. Visse senpai-jenter er ærlige nok til å innrømme dette.

        Vil også gjerne opplyse om at visse senpai-jenter ikke sa et eneste negativt ord om en viss kouhai-jente før de hørte fra pålitelige kilder at en viss kouhai-jente gikk rundt og snakket heftig dritt om dem. Dette overrasket visse senpai-jenter, da de inntil da hadde trodd at de var på relativt godfot med denne visse kouhai-jenta, og ikke hadde gjort noe for å fortjene hennes hat. Som ordtaket sier: Som man sår, høster man.

        Og forresten: Visse senpai-jenter nevnte ikke et ord om en viss kouhai-jente til Inger da hun var på besøk i julen. Visse senpai-jenter var hjemme i Norge på juleferie mesteparten av tiden, og møtte dermed Inger i omtrent fem minutter ved to anledninger. En viss kouhai-jentes ego må være rimelig høyt om hun tror hun er det første visse senpai-jenter diskuterer med gamle bekjente. Dermed må spørsmålstegnet angående moralen til en viss kouhai-jente ha kommet fra andre steder. Bare noe til ettertanke.

      • wictorianart says:

        EN gang snakket jeg om Katinka, fordi mitt første inntrykk av henne, hva var det? Joda, vi var på fest hos Alex og det første hun greier å si er “hore” (Tror ikke det er jeg som trenger oppmerksomhet. Er ikke jeg som sitter og oppfører meg på den måten) fordi jeg tok et bilde av henne. Og jeg sa ikke noe mer om Katinka enn at jeg syntes det var vel drøyt av henne og at inntrykket mitt av henne falt ganske kraftig der. Jeg er ikke med på den slags “intern-venne-kalling” der man sitter og sier stygge ting til fremmede, eller venner. Man kaller ikke folk for hore, om man mener det eller ikke. Senpai eller ikke senpai. Og hvis dette kalles for å baksnakke noen, lurer jeg sinnsykt på hva det dere har drevet med kalles for. De andre senpaiene sa jeg faktisk ikke et eneste ord om- INNTILL jeg hørte at dere hadde snakka dritt om meg. Det gjaldt forsåvidt bare to personer.

        En annen ting er at dette har ikke jeg hørt av Ingern. Jeg og Ingern kjenner ikke hverandre en gang. Dette hørte jeg før jeg hadde vært halvveis i oppholdet mitt i Japan. Ingern møtte jeg i jula. Og jeg hørte det av flere enn en person som var sammen med dere, så den der kan du ta med deg til sjøs. Jeg trodde faktisk også at vi alle hadde et ok forhold jeg. Så da er vi flere.

        Hvor mange ganger gikk jeg på det du kaller for “date”? EN eneste gang. Og er japanske mannfolk så dumme og tror at de får seg fitte bare fordi de tar en jente med på date, vær så god, da kan de betale for mat i all evighet- for fitte blir det faen meg ikke på dem. Nå vet jeg ikke hvilke opplevelser dere har med å gå på date med folk, men jeg har hvertfall ikke noe problem å holde buksa på selv om jeg er på det dere kaller “date”.

        Så kan jeg jo heller si at dere kan fokusere mer på “dydene” til iallefall en av disse visse senpai-jentene. Som mottar bilder av kuken til masse forskjellige Japanske menn (og dette sa hun jo selv) og har seg med noen av disse oldingene også. Og joda, dette har jeg hørt av folk som kaller seg for vennene deres, som er sjokkerte over oppførselen til iallefall denne visse personen. Skjønner det godt jeg.

        Og den jeg-vet-alt-holdninga di fungerer iallefall ikke. Kanskje det går ann å minnes til neste gang man skal være med folk at; ikke kall folk hore, det skaper iallefall dårlig førsteinntrykk. Og er du ikke den personen som gjorde det, ikke sleng deg med på baksnakkinga da vel, ta det heller opp med den personen.
        Jeg kan jo bare si det sånn at Katinka likte jeg ikke etter den dagen hun presenterte seg selv på denne måten, (hun andre, som jeg har glemt navnet på tydeligvis) likte jeg ikke etter å ha hørt at hun snakka dritt om meg.

        Så nei, jeg liker ikke dere to noe særlig, ikke i det hele tatt. Og jeg prater gjerne dritt om dere NÅ. Gjør meg ingenting. Syns ikke dere fortjener noe bedre. Og ikke vær redd, fantastiske Josai og Japanske gutter med babytiss kan dere få lov til å ha for dere selv, for det er ikke noe jeg vil ha. Svar gjerne så mye du vil, men jeg sjenker ikke dere to noe mer energi. Jeg syns forsåvidt det er litt morsomt at dere er innom bloggen min da, i og med at jeg ikke har vært innom deres siden jeg september (Før jeg hørte om skittsnakket deres).

  5. Julie says:

    Lykke til med vask og flytting!
    Btw her er det jeg holder på med i kveld og i morgen, kanskje noen du kjenner igjen :p haha.

  6. Katinka says:

    Right, first things first. Jeg gidder ikke være anonym her, så hei, Katinka speaking.

    Jeg har null interesse av å gå inn i åpen krig med deg, så jeg gidder ikke kommentere på bitching-delen av argumentene. Det jeg vil si, derimot, er at jeg aldri har lagt skjul på at jeg er løstøs, så å ‘fokusere mer “dydene” til en av disse visse senpai-jentene’ – jeg regner med at det er meg vi snakker om her – er totalt poengløst. Jeg har ikke latt som om jeg er noe jeg ikke er. Jeg skjønner at folk reagerer en smule, sure, og å snakke høylytt om det var kankje ikke verdens beste idé, men igjen. Jeg har selvinnsokt. Jeg vet at hvis noen her er tøs, så er det jeg. Akkurat dette har aldri vært issuet heller..

    Så. Må innrømme at jeg ikke husker hva jeg sa for så lenge siden, men er godt mulig jeg kalte deg hore. Og for det kan jeg godt si unnskyld. Det var overhode ikke vondt ment, jeg er bare så vant til å ha den interne greia at det bare.. detter ut. Hvilket ikke er en spesielt god unnskyldning, men sånn er det.

    • wictorianart says:

      Ok, men det er fint da om jeg som ikke har gjort noe som helst med jappse gutta, slipper å få høre at JEG oppfører meg løst.
      Så kan vel begge parter, både jeg og du, lære av dette at; vi kan heller konfrontere de menneskene som snakker stygt om oss. Så slipper man å gå rundt å lure på hva i all verden som skjer, som igjen fører videre til dårlige ting.
      Jeg kunne kanskje heller tatt det opp med deg der og da.
      Unnskyld for at det ble som det ble.
      Nå skjønner vi vel begge hvorfor da. Og da kan vi move on. Ned med stridsøksa^^

      • Katinka says:

        Som sagt, ingen interesse av å drive å krangle om dette, haha. Så sure, stridsøksen er herved begravd!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s