drittdag.no

I dag hadde vi fremføring av prosjektet vårt på skolen, og det gikk som jeg ante; rett til hælvtte, om jeg må få lov å si det så stygt!

Jeg vet ikke hvor mye jeg orker å fortelle om det, for jeg får lyst å banke noen bare jeg tenker tilbake på hvor mye jeg dreit meg ut i dag. Akkurat i det jeg hadde størst problem med å huske hva jeg skulle si, burde jeg egentlig ha bannet skikkelig, revet arket mitt i stykker og sagt “heh, shikata ga arimasen ne! (du kan ikke gjøre noe med det)”. Deretter burde jeg bare brølt ut alt raseriet som kokte i meg, løpt bort til powerpointen, bla fort gjennom til tegningene mine (ja hadde om tegning) og stoppet der for så å si: “Ja, bildene mine er bra ikke sant? Nå går jeg hjem! SAYONARA BAI BAI!”

Jeg er nesten sikker på at om jeg hadde gjort det, hadde det sett hundre ganger bedre ut enn der jeg stod å skalv som et idiotisk latterlig lite tynt aspeløv som var i ferd med å knekke av rødfargen som spredte seg rask fra ansiktet og mest sannsynlig til resten av kroppen.

Her stod jeg…

Haga sensei som tar bilder. Det minner meg på at de filma hele greia også, og det er jo sjarmerende… Om de har planer om å vise dette frem i klassen kommer jeg til å protestere til de grader! Da blir det kanskje episode 4 av DramaYan!

Meg og Benedicte før fremføringen. (kine’s bilde)

Meg etter presentasjonen. (kine’s bilde).

Jeg var så rasende at jeg valgte å legge meg å sove mens resten av klassen og gebrokene kinesere hadde uforståelige taler på japansk. Når jeg blir så sinna som i dag, pleier eneste medisin være å sove. Når jeg våkner tror jeg liksom at det er ny og bedre dag, så jeg prøver bare å lure hjernen min litt.

Forresten så er kine sitt innlegg mye morsommere og finere enn mitt! Trykk her for å se det.

Det eneste høydepunktet i hele dag var Watanabe med den rosa sløyfa!

Og da jeg kom hjem i dag, øvde jeg på japanskgloser halvhjertet. Etter det tegnet jeg en emo-tegning fordi det er så synd i meg selv fordi jeg traumatiserer hodet mitt med unødvendige ting. LET ME FLYYYY!

Uanz, da jeg kom hjem i dag hadde jeg fått en papirlapp i posten FRA posten, som hadde fått en pakke til meg som var fra sverige. SVERIGE!? Jeg kjenner da vel ingen svensker!!! Jeg tenkte med en gang at; dette var jo selvfølgelig en bombe. Noen hater meg sikkert nok til å sende en bombe helt fra sverige. Og i dag skulle jeg altså dø, i og med at jeg ringte posten og ba de komme å levere bomben. Jeg hadde jo nesten dødd under fremføringa i dag uansett, så hvorfor ikke leke med livet en gang til, på en og samme dag?

Her er bomba mi:

Jaja, så døde jeg ikke i dag heller da.

About wictorianart

Freelance artist and photographer based in Oslo, Norway. Mainly doing character design, concept art, illustration and wedding photography.
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

7 Responses to drittdag.no

  1. Kine says:

    Kjære søte deg. Sannheten er at du følte kanskje at du var rød i ansiktet og skalv “som et aspeløv”, men nå syns jeg du skal høre litt på en som stod én meter fra deg og så på deg mens du fremførte. 99,6% av de følelsene du fikk av din egen prestasjon er i ditt eget hode, jeg lover. Og den “fæle banninga” di var et et lite “faen” som ble momlet – ingen av lærerne kan norsk uansett.

    Og hva har vært målet med hele dette prosjektet uansett? Å bli flink til å fremføre? Nei. Det er ikke noe mål. De måtte bare “aktivisere” oss de siste ukene, du vet, sånn som man gjør med unger med ADHD. Og vi er ikke unger med ADHD, bare en gjeng tilbakestående japanskstudenter.

    No stress!

  2. Liv Elin says:

    D va ei vældi fin bombe. Kor heldi at du kjenne svenske terrorista. ;)

  3. silverfoxfang says:

    Fort gjort å bli nervøs under framføring, spesielt når man skal presentere det i et så avansert/komplisert språk som japansk.

    Total mangel på folkeskikk både fra klassens og lærens side (jeg har aldri hørt om en lærer som tar med seg kamera og filmer en framføring). Gjorde han dette mot de andre studentene også?

    Men må si jeg er litt forvirret når jeg leser Kine sitt innlegg :S. To forskjellig perspektiver egentlig ^^;

    Tegningen din var vakker som jeg nevnte på deviant :)

    Boka så spennende ut da :)

    Ønsker det bedre lykke ved neste eksamner/framføringer :)

  4. Ane says:

    hehe ^^ kjenner følelsen, spør alltid folk om de så meg skjelve under presentasjonen… men nei, det er ingen som merker det. :P

  5. Emily says:

    Er den fiskepuddingen kalt “Kamaboko”?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s