Utlending-jakt og Japansk bryllup

I dag gikk søndagsturen til Tokyo med Kine og Benedicte. Vi hadde bestemt oss for å dra til Harajuku for å titte på det tempelet som jeg ennå ikke har dratt til. Vi inviterte med oss Yoshi som nok syns vi er en gjeng med gale nordmenn, som både er frekke og lite feminine. Stakkars, men han overlever oss nok på et eller annet vis.

Mens vi stod å ventet på at Yoshi skulle komme, blandt mylderet av andre Gaijins, ble vi for en gang skyld midtpunktet. Det var en japansk mann som tok bilde av en og hver av oss. Jeg skjønte ikke noe først, men jeg tenkte; ja, why not. Nå er det vår tur til å gjennomgå for en gang skyld. Så vi lot han nå bare holde på da.

En gang i tida var det veldig populært å cosplaye eller kle seg ut på broen i Harajuku- men helt ærlig- nå er det tydeligvis ut. For du finner enten bare Gaijins som er ivrige og tror de skal møte en flokk av utkledde japanere, eller så finner du faktisk Japanere som bare ser halvferdige ut. Skuffende i fjor, skuffende i år. Jeg vil se de gamle mennene som danser til elvis. Men kanskje jeg bør være glad- i år så jeg i det minste en gammel mann utkledd som Lolita. Hærlig syn dere.

Yoshi. Kakkoii!

SE! Vi er ikke alene!

Å så flink å se på kart^^

En toori^^

Søt^^ Her vasker man hende sine i hellig vann. Viktig å skylde munnen også. Dette skal du gjøre før du går til Shrinet.

Fra Kine sin blogg.

Tilfeldigvis var det 2-3 bryllup i Harajuku, så vi var vel mest opptatt av å ta bilde av det, enn templene.

Etter å ha plaget stakkars nygifte folk, bestemte vi oss for å drasse med oss den stakars japaneren vår gjennom Harajukus gater. Egentlig var det bare teit… For i dag KRYDDE det av mennesker og særlig gaijins. Jeg ble så overraska! Jeg ble fascinert faktisk! Jeg prøvde å telle dem, men ga opp.

Jeg fant en dame med fine sko- men jeg tror hun hater meg. For da jeg smilte til henne var jeg sikker på at hun prøvde å kappe av meg hodet med øya sine.

Japanerne hadde pynta portene i Harajuku i dag.

Verdens fineste pusekatt! Jeg har ombestemt meg- Jeg vil ikke ha en japsebaby likevel, jeg vil ha den der! Kan jeg få?

Eller kanskje jeg bare bør nøye meg med denne? Fin å ha i leiligheta mi den^^

Etter å ha spist lunch ute, hadde jeg mest lyst å dø. For jeg har tydeligvis ikke stamina etter å ha gått rundt i Tokyo i noen timer- Det er dårlig ass! Men man blir virkelig virkelig sliten. Så jeg og Benedicte dro hjem vi. Kine hadde andre ærender.

Fordet om dagen var over, var det alikevel en hærlig ting som gjenstod. Nemmlig Petter!

Petter, Benedicte, Karoline og Jeg pleide å være mye sammen første året. Men så har vi jo alle blitt skilt-  desverre, men nå er vi nesten hele igjen. Mangler bare Karrochan. Petter skal bo hos Benedicte til den 11, så skal han få lov å sove inni skapet mitt til han skal dra hjem den 18. Vi er glad i Petter, for det om han ser ut som en zombie på det her bildet. Tror jeg får mareritt i natt! ( det minner meg på; var jordskjelv her IGJEN. For ca 2 timer siden. Dette begynner å bli skummelt. 6 jorskjelv siden torsdag)

Og der sitter Petter… MED HAVREGRYN!? Men egentlig var det ikke sjokkerende… La meg fortelle litt om Petter.

Han er gal. For det første studerer han så mange språk at jeg ikke husker hvilke. Han er råttegod i japansk. Han står gjerne opp kl 6 på mårran for å lage seg en kjempe komplisert matpakke å ha med på skolen. Petter elsker å lage mat. Petter sover egentlig ganske lite. Petter er for smart, og liker Togane allerede- han kommer nok til å finne en gammel dame som kommer til å invitere han inn i hjemmet sitt, for så å lære han å lage en matrett han ikke kan. Petter kommer til å elske Togane, og finne NOE interesant her- No Mater What. Petter bor der jeg skal bo til våren. Petter har morsom latter. Petter vifter med hendene på en søt entusiastisk måte. Da jeg først møtte Petter på privatisteksamen  i Japansk jula 2007 trodde jeg han var en arrogant dritt som viste sååå mye- men jeg tok halvveis feil. JA han vet mye, men er ingen drittsekk. Petter er bare petter og liker alle mennesker og vifter gjerne entusiastisk med hendene for folk jeg ikke vil han skal gjøre det til.

Nå er det god natt. *vifte med hendene på Pettermåten*

About wictorianart

Freelance artist and photographer based in Oslo, Norway. Mainly doing character design, concept art, illustration and wedding photography.
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

4 Responses to Utlending-jakt og Japansk bryllup

  1. Miina says:

    hahaha nå høres du nokså forelsket ut i Petter :p men jeg har møtt han selv og må si meg enig. Du er heldig som går i klasse med han da! Etter å ha møtt han EN dag ble jeg så inspirert og pugget masse japansk etterpå. Han vekket liksom all studielyst til live igjen.

    Jeg har faktisk bare sett EN person i Harajuku som så skikkelig kul ut. Og jeg har vært der tre ganger med ca to års mellomrom (vel ok, vi dro vel mer enn kun en gang pr. tur, men det blir styr å huske), så jeg tror kostymekledde japanere i harajuku kun finnes når TV-team og ordentlige fotografer skal vise hvordan Harajuku er..

    • wictorianart says:

      Ja jeg tror faktisk jeg sier meg enig i det. Det er ikke sånn som de prøver å late som at det er iallefall. Det kryr ikke av cosplayere sånn som jeg trodde før i tida. Men det er kanskje ikke til å forvente heller. Men liksom, på internett gir alle inntrykk av at det er sååååå mange der, og at det er helt vanlig osv. Neeh, ikke egentlig:P

  2. Liv Elin says:

    Æ vil bo på Pandora. Å ha en blå mann. Som æ kan hoppe rundt mella trærne m.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s