Ja, i dag fikk jeg altså en telefon fra mine kjæææære venner; Politimennene.

De ringte meg ca klokken 1700 i dag for å spørre om jeg skulle være med på date, og de skulle selvfølgelig hente meg utenfor leiligheten min, og planen etter middagen var å dra til Hawaii…

Uansett, de hadde med en gave til meg, fordi jeg er så spesiell og er yndlings-gaijinen (utlending) deres. Det var jo nesten som å ha bursdag i dag ja!

Taddaaaaaa !!       “Puresentoooo desuuuuu”

Jada, her står han med gaven før vi skal kjøre til Hawaii. Og for en fantastisk sykkel! Å nei og nei, gjett om jeg ble glad.  Nå har jeg plutselig 2 sykler. TO sykler! T-O! 222222.

Jeg lurer veldig på hva jeg skal gjøre med den fantastiske sykkelen som jeg fikk av mine kjære venner i dag. Det ligner nesten litt på en norsk gammeldags-sportssykkel. Bare se her:

Næmmen!? Hva er det på setet? Jo det kan jo nesten se ut som det har vært noe der, og så har noen bare tilfeldigvis skrapa det vekk?-.-

Sannelig gitt.. Der har det vært noen klistremerker, som jeg kjøpte å klistra på! Jævla banditter!!!!

Sykkelen min ble funnet på Ooami togstasjon. OOAMI?! Omg, det er et stykke unna det! Så dit har altså de slemme mennene tatt den stakkars lille redde sykkelen min, og fanget den der. Jeg regner med den var glad da den kom hjem i min barme favn igjen. Men desverre er sykkelen min blitt handicappa, den har fått bøyd armene sine og har en lås rundt benet som ikke vil åpne seg lengre.

Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre med dette. Men det var morro å prate med politimennene. Bare helt utrolig at de faktisk har funnet sykkelen min, og kjører den hjem til meg. Service! Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med en og en halv sykkel… Hvordan greide de å finne meg? Jo i Japan har de et smart system med sånne klistremerker som du fester på sykkelen din (og det går probably ikke ann å fjerne det, ettersom tyvene ikke har gjort det), så er det registrert på deg med navn og telefon nr. Dette systemet burde vi hatt i Oslo også.

Jeg prøvde å spørre politimennene om de bare lette etter sykkeltyver men det gjorde de ikke da. Så spurte jeg litt andre spørsmål, men for det meste sto jeg bare å lo litt og sa: ” hva skal jeg gjøre?… Hmm”

Så ble alle lykkelige og Wictoria dro hjem og spiste et fat med frukt.